Fascinert

På sensommeren har det dukket opp en del edderkopper i hagen. De fanger insekter og gjør en god jobb. En kan mene hva en vil om edderkopper, og jeg må innrømme at det kiler litt ekkelt i magen når jeg finner de som er litt store, men perfekte spindelvev er alltid like fascinerende. Nettet på bildet har overlevd et ekstremt regnskyll, uten skade, og med duggdråper på alle trådene ble det mulig å fange motivet med kameraet også.

Mandagstema og sykefravær

Etter en kjedelig influensauke, der jeg stort sett har sovet, har jeg våknet opp til ny frisk. Ikke har jeg jobbet, ikke har jeg blogget, ikke har jeg lest bøker eller... tja... noe som helst.

For å komme igang igjen med blogging kaster jeg meg på denne ukens mandagstema: kirke.

Vi har tatt en del kirkebilder av typen "bilferie i Norge", "nyinnkjøpt bil i sakrale omgivelser" og "Bloggenanne peker på kirker hun ser". Ingen av dem var spesielt presentable. Bildet jeg fant i arkivet er tatt fra seilbåten en gråværsdag i fjor sommer. Midt i bildet kan en ane Ringsaker kirke, en steinkirke fra midten av 1100-tallet.

Vi seiler på Mjøsa, og det går sjelden veldig fort, men vi har til gjengjeld veldig hyggelige seilturer. Denne kirken er synlig over ganske store avstander, og dermed tenker trolig observante lesere at Bloggenanne kunne brukt litt mer tid på å stille skarpt før hun fotograferte. Det kunne jeg nok gjort. Hadde jeg ventet etpar timer med å ta bildet, ville jeg i tillegg sluppet å bruke max zoom, både optisk og digitalt på IXUS-en min.

Kanskje kan bildet kalles impresjonistisk?

Alenetid for hunden og meg

Med sommerferien vel overstått har mannen i huset dratt på en liten jobbreise, og forlatt hunden og meg alene hjemme. Vel, vi er ikke bare hjemme, det er tross alt ikke sommerferie for oss lenger, heller. Med "oss" mener jeg faktisk hunden og meg, for noen av oss er så heldige at vi er i en jobbsituasjon der hunden kan være med.

Når vi er alene hjemme er hunden mye mer på vakt enn når alle tre er samlet. Han følger med meg de fleste steder, og venter tålmodig på den andre siden av døra hvis jeg ber ham bli der han er mens jeg befinner meg på den andre siden.

Alene-hjemme-tilværelsen handler om å kose seg mest mulig, så for øyeblikket har jeg te i koppen, levende lys på bordet, og en Miss Marple-film i DVD-spilleren. Jeg liker filmatiseringene av Agatha Cristie-romanene om Poirot og Miss Marple, og har særlig mange av førstnevnte. Flere av dem har forresten utrolig fine art deco-detaljer. Miss Marple-filmene mine fant jeg i en "Special collection" i sommer. Så veldig "special" er neppe denne "collection-en", siden den befant seg til en rimelig penge på Elkjøp. Filmene er uansett verdt å eie.

Frøken rose 2009

Moseplassen utfordrer leserne sine til å vise fram rosefavorittene sine i august. Hittil har jeg ikke tatt mot til meg til å delta i blogg-konkurranser, men rosebuskene mine blomstrer trassig i regnet, og en konkurransedeltaker pekte seg raskt ut. Hva "hun" egentlig heter, vet jeg faktisk ikke. Rosene var ferdig plantet da vi kjøpte huset vårt en snørik vinter for noen år siden, og ingen merking er å finne. Da hageinteressen min er relativt nyvunnen, mottar jeg gjerne tips som kan hjelpe meg å identifisere "henne". Av åpenbare grunner kaller jeg bare kandidaten "Frøken nybadet". Hun har til og med to, litt yngre og mer sjenerte søstre, som holder seg kledelig i bakgrunnen.

Sommerutflukt

Tidligere denne uken tok vi en tur til Hadeland glassverk. Området er et trivelig utfluktsmål, og været tillot faktisk at vi kunne sitte ute og kose oss med kaffe og is. Det er mye fint å se i butikkene på Hadeland, også. For noen år siden fikk jeg to rødvinsglass i serien Biri Continental i gave. Glassene er pene og velformede, og passer både på festbordet og til sofakroken. Denne serien har jeg ikke sett i butikken den siste årene, så da jeg fant dem til 69,-/stk i lagerutsalget fikk 6 stykker bli med meg hjem. Jeg har ikke lykkes i å finne noen fine bilder av disse glassene, så jeg får ikke vist dem fram nå.

Jeg er veldig glad i levende lys hele året og har lysestaker i mange varianter rundt om i huset. På Hadeland skaffet jeg meg to små lyslykter i serien Flower Power. Hjemme har de fått selskap av Kivi-lyslyktene som jeg kjøpte tidligere i sommer. Til tross for at de nesten er så ulike som de kan bli, står de fint sammen.

I et tidligere innlegg har jeg vist et av mine ønskeglass; fatet/bollen Cadmium, designet av Maud Gjeruldsen Bugge for Hadeland glassverk. Prisen for dette blikkfanget er imidlertid temmelig stiv, så ikke engang et av 2. sorteringsfatene i fabrikkutsalget fikk bli med hjem. Istedenfor Cadmium nøyde jeg meg med en dekketallerken i Galakse-serien. Om ikke annet er designeren den samme. Dekketallerkenen skal gjøre nytte som kakefat hos oss.

Alt i alt var vi enige om at vi hadde hatt en riktig fin dag.

Galaksebildet er lånt fra Hadeland Glassverks produktbilder.

Sommerferie

Nå har bloggpausen vært veldig lang, men jeg har kost meg stort. Hele forrige uke ble tilbrakt på lang biltur til Vestlandet. Besøk hos et gjestfritt og hyggelig vennepar, med god mat, god vin, fine turer i variert vestlandsvær og total avslapning bidro til en ypperlig og avkoblende ferie i vestlandshovedstaden (Bergen, for de som måtte lure...)

Kameraet ble liggende mye i ro, men en utflukt til Øygarden ble i alle fall delvis foreviget. Øygarden er virkelig en perle, ukjent for de fleste av oss innlandskrabber. Den lave øyrekken, med værhard utside der England er neste, og en lunere "innside", med utsikt mot fastlandet, slutter ikke å fascinere meg. At det velkjente bergensregnet i tillegg gjerne passerer disse øyene uten å slippe så mange dråper, er heller ingen ulempe.

Spontantur

Omtrentlig referat fra chat mellom Nanne og hyggelig kusine onsdag kveld i 22.30-tiden:
Nanne: Hva driver du med om dagen da?
Kusine: Skal ikke jobbe før på søndag.
Nanne: Samboer må jobbe litt i ferien sin, så jeg må få tiden til å gå alene. Kunne tenkt meg en oslotur. Lyst på besøk?
Kusine: Ja, selvsagt. Når hadde du tenkt?
Nanne: Hva med i morgen?
Kusine: Ja, det går fint. Du blir vel over?
Nanne: Skal bare sjekke togtidene. (Litt pause) Kan være på Oslo S 11.34.
Kusine: Ikke pakk så mye, da. Vi skal jo gå en del i byen.

... og det var vel stort sett det hele.
Morgenen etter satt jeg med historiens, for min del, minste reiseveske på toget. Undertøyskift, litt toalettsaker og en ekstra topp var alt som trengtes. At jeg i det hele tatt leste værvarselet på Yr før jeg reiste var egentlig bare tull, for det medførte at jeg dro med meg en jakke jeg slett ikke trengte.

Bildet viser reisevesken. Stor takk til Mandarina Duck for å ha laget en praktisk og anvendelig veske, og ikke mindre takk til grei svigerinne som gav den bort etter opprydning i skapene sine.

Det ble to koselige dager med lunsjing ute, kafebesøk, litt shopping, grilling, rosevin og godt selskap. Min kusine og hennes mann er både gjestfri, hyggelige og sporty som tok imot overnattingsbesøk på øyeblikks varsel.

Av nyinnkjøp kan jeg spesielt nevne to sandfargede Kivi lyslykter fra Ittala. De lyser fint opp på stuebordet nå. Jeg liker fargen veldig godt fordi den er så nøytral og står godt til nesten alt.

I tillegg ble det nyforsyninger fra O&Co og Les Palais des Thes. Disse er ikke tatt i bruk ennå, men de skal komme til stor glede.
Basilikumoljen er god til salatdressinger, men en dæsj i pizzafyllet gjør også lykke.

Undring

Hvorfor
· skryter enkelte, særlig idrettsutøvere, av at de ikke leser bøker?
· blir disse forherliget på grunn av/på tross av dette?
· synes mange tenåringer det er fint å være oransje i ansiktet?
· sliter jeg med å like 80-talls-retro-moten?
· vil ingen bli sett levende, eller halvt bevisstløse, i en syrebeiset furusofa med fargeglade stofftrekk på tross av at dette er 80-talls godt som noe?
· er vi så opptatt av været?
· er rettskriving nærmest blitt umoderne?
· lar jeg meg underholde av sosialpornografi som ”Partydronninger” på TV?
· lar vi oss lure av tendensiøs, populistisk enkeltsakspolitikk?
· er det så mye fotball på TV?
· dekkes ikke arrangement som NM for janitsjar- eller brassband, landsstevnet i Norges bygdeungdomslag, eller Norges Speiderforbunds landsleir på en god måte i media, på tross av flere tusen deltakere? En tilsvarende stor fotballturnering ville ikke gått upåaktet hen.
· dukker mange bloggideer opp mens jeg er på jobb?

Ahh, ideer til synsetekster for sene høstkvelder...

Bildet er lånt fra Nysgjerrigper - anbefalt side for både store og små.

Murphy's lov i praksis

Huset vårt er bygget i 1994 og har en terrasse på over 60 kvadratmeter. Herlig uteplass i sola, men de siste årene har gulvet dessverre vansmektet. Behovet for overflatebehandling av gulvet var stort, og allerede for to år siden hadde vi intensjoner om oljing. Olje og koster ble innkjøpt, og dermed begynte det å regne,
og regne,
og regne.
Arbeidet ble derfor ikke utført den sommeren.

I fjor ble arbeidet utsatt uten at jeg nå husker hvorfor. I år var behovet for gulvpleie prekært, og i går, etter at sola hadde gjemt seg bak et annet bygg, gikk vi igang med arbeidet. Utetemperaturen hadde sunket til 28 grader, må vite...

Etter iherdig oljing av nesten hele gulvet var det tomt i de tre spannene vi hadde kjøpt.

"Ja ja, ingen skade, vi tar en tur til fargehandelen og bunkrer opp mer etter jobb i morgen", tenkte vi. I ettermiddag, ikke lenge før stengetid, troppet vi derfor opp med et tomt spann og ba om mer av samme slaget.
Dette viste seg lettere sagt enn gjort.

Til å ha jobbet med miljø og helse, vært verneombud og stort sett hatt sterk interesse for arbeidsmiljø og miljøsaker generelt, har jeg vært utrolig sløv til å følge med på malingsbransjen de siste årene. (Dette er et innkjøpsområde som med skam å melde har vært overlatt til mannen i huset.) Overraskelsen var derfor stor da damen i fargehandelen satte opp et ansiktsuttrykk som tydet på problemer. Det viste seg at den oljen vi var så fornøyd med var utgått, og at det en heretter skal bruke som "olje" er en slags vannbasert materie.

På toppen av det hele lar gammel og ny type overflatebehandling seg dårlig kombinere, og damen mumlet noe om "matte ned gulvet", "flassing", "fargeforskjeller" og andre ting som kan gi selv den mest positive person mer enn et snev av motløshet.
Heldigvis viste det seg at det fantes erstatningsprodukter likevel. Strøk 2 på gulvet heter dermed "antiskli" istedenfor olje. I dag har jeg lært at antiskli er en slags gulvbeis, og beiser kan fremdeles være oljebasert. Den var seigere å påføre, men resultatet dekker akkurat passe godt og ser lovende ut.

Heldigvis er det noen år til neste gang.

Bildet er fra første lag - olje.

Snart 30 år som sølvsamler

Jeg har en fornuftig mor. Som barn synes en ikke nødvendigvis at fornuft er den beste egenskapen hos foreldre (Kunne de ikke heller være kjempekule, med fri leggetider, godteri midt i uka, sjokoladepålegg og en ubegrenset kilde til lommepenger?), men som voksen er en takknemlig for all fornuft som ble brukt, og i tillegg forsøkt overført, til avkommet.

Et av min mors absolutt fornuftige påfunn da jeg var barn, var å sørge for at jeg begynte tidlig å spare på sølvtøy. Jeg fikk selv velge hvilket sølv jeg ville samle, og så fikk faddere og enkelte andre et hint om dette før neste bursdag. Nøyaktig hvor gammel jeg var da dette skjedde husker jeg ikke, men etter eliminering og kvalifisert gjetning vil jeg anslå at jeg var 7-8 år.

Det er for mye å forvente at en 7-åring skal ha opparbeidet seg en smak som er tidløs og varer livet ut, og som barn flest likte jeg tydelige mønstre. Valget falt på Ringebu-sølv, som jeg syntes var aller flottest der og da. Skulle jeg tatt valget som tenåring eller tidlig i 20-årene, ville jeg trolig valgt ganske annerledes (fra Lilje til Drage og tilbake igjen), men nå er jeg veldig fornøyd med, og litt stolt over, eget valg som veldig ung. Jeg har stor sans for de art-deco-inspirerte linjene i mønsteret. At det er et mønster som ikke "alle andre" har, er heller ingen ulempe.

Etter flere års iherdig samling, og uten å ha lagt inn en krone i egenkapital, har jeg en anstendig mengde teskjeer, dessertskjeer og påleggsgafler. I tillegg har jeg noen av de "store" bestikkdelene. I en alder av 36 har jeg kommet til den konklusjon at jeg trolig kan prøve å bidra litt til samlingen selv også. Sølvtøy er dessverre ikke i en slik prisklasse at en kjøper 6 eller 12 kniver og gafler i slengen, så planen er å tråle bruktmesser, auksjoner og nettsteder for å videreføre den gode samlingen som ble påbegynt i barndommen. Gleder meg til å kunne dekke et pent middagsbord med eget sølv.

Bildet av Ringebu er fra Gullsmedgaver.