Særskriving

En trenger ikke være lingvist for å være interessert i norsk språk, og i årevis har jeg vært medlem i AMO, astronomer mot orddeling. For den som er opptatt av norsk rettskriving finnes det litt av hvert å glede seg/gremmes over på disse nettsidene. Det er imidlertid ikke ofte jeg har funnet egne eksempler som er så til de grader "artstypiske" som bildet viser. "Lamme lår" har jo vært gjentatt så ofte at det nærmest står som en klisje på hvor feil det blir når en deler ord som ikke skulle vært delt. Tydeligvis finnes det fremdeles noen som ikke har fått med seg dette. Her har plakatskriveren til og med funnet det nødvendig å understreke at lårene er helt lamme. Det er slett ikke snakk om noen delvis lammelse her, nei!
Motivet kommer fra Spar i Østre Gausdal, og bildet ble tatt under gjennomreise på søndag. Vi stanset for å fotografere, humret litt over språkkunnskapene i bygda, og kjørte videre. Vel hjemme viste det seg at eksempelet er verre enn som så. Utenfor en annen Spar-butikk, i et annet fylke, fant jeg en nøyaktig maken plakat.

Jeg visste faktisk ikke at salgsplakatene til Spar-butikkene med "tusjskrift" var trykket opp. Det er sikkert flere grunner til at de er det, for eksempel for å sikre seg at alle butikkene annonserer samme varer på samme måte. Å sikre seg at alt blir annonsert riktigst mulig kan i alle fall ikke ha vært et argument!

Earth Hour

Nanne støtter selvsagt Earth Hour, og i kveld har huset vært mørkelagt. Dvs, helt mørkelagt har det slett ikke vært, for jeg har en anselig samling lysestaker og lyslykter som stadig er i bruk. Både i kjøkkenet og stua har det derfor brent levende lys i kveld.

Motforestillingen mot Earth Hour er gjerne at en time med slukket lys ikke bidrar til et bedret klima. Dette er heller ikke meningen. Handlingen er en symbolsk markering og synliggjør vilje og evne til å samarbeide mot klimaendringene. Stemningsfullt og samtidig meningsfylt.

Tror jammen vi skal ha vår egen Earth Hour oftere.

Folkhemmet

Iblant får jeg spørsmål om hvordan det er å både bo og jobbe sammen, og det attpåtil i en familiedrevet bedrift, slik vi gjør hos oss. Svaret er rett og slett at det er fint. Vi leter ikke etter problemer, og ingen av oss er sure lenge av gangen. Å ha en felles interesse av å arbeide med noe sammen er både givende og krevende.

Nok om det: En av de ressurspersonene vi jevnlig har kontakt med i jobbsammenheng kommer fra Sverige, og det er ikke til å komme fra at sammenlikninger mellom våre respektive land kan bli et samtaletema. Nå høres det sikkert ut som ingen av oss noen sinne har satt vår fot utenfor bygda før. Riktig så ille er det ikke ;)

For en tid tilbake, jeg tror det var i forbindelse med julen, kom vi inn på emnet høytider. Vi har derfor lært at når Rörstrand-serviset står på bordet, da er det "högtid i folkhemmet".

Tilfeldighetene vil ha det til at vårt penservise kommer nettopp fra Rörstrand. Serviset havnet hos oss som følge av at min far fikk et uventet tilslag på en auksjon. Med dette dekketøyet i skapet var det bare rett og rimelig at vi inviterte vår svenske kontakt til vårt "folkhem", for å forebygge at lengselen til hjemlandet skulle bli for sterk mens han er på besøk i vår bedrift, slik han har vært noen dager denne uken.

Bildene er tatt før vi koste oss med elgkjøtt med godt tilbehør.

Etter at gjestene var dratt, tilbrakte vi resten av kvelden med kvalitetstid over oppvasken. Det er konsekvensen av å bruke et servise med gulldekor og stempler fra 1948 til 1965.

Mandagstema - Dybde

Til denne ukens mandagstema har jeg valgt et bilde som også ligger som bilde på forsiden av bloggen. Bildet viser ett av de relativt få sjømerkene som ligger i Mjøsa, mellom en holme og land. Sjømerkene er jo der nettopp for å vise hvor det er størst dyp, så dermed skulle temaet dekkes. Siden Mjøsa er en regulert innsjø, synker vannstanden på vinterstid, og sjøbunn og skjær blottlegges. Bildet ble tatt en fin vårdag for noen år siden. På slike dager er dette området et populært turmål, med flere kulturminner som er spennende å se for både barn og voksne.

Geologiinteresserte har også mye å glede seg over i området, og skjæret som sjømerket står på er en liten representant for dette. Store deler av året er dette dekket av vann (i flytende eller pulverform), og mang en båteier har stiftet bekjentskap med denne kalksteinsfolden på tross av sjømerket... De ønsker seg trolig enda større dybde.