Sommerforberedelser

I påvente av at Mjøsa skal stige enda litt til, slik at seilbåten kan sjøsettes, har jeg startet forberedelsene til seilsesongen på min måte, oppfriskning av knuter. Det finnes et utall knuter som er kjekke å kunne, og jeg "kan" bare noen få. Forleden fikk jeg en genial forsinket bursdag av snill kusine og hennes ektemann: Grunnkurs i knuter. Kurset består av en pakke med fargeglade tau i ulik tykkelse, et hefte med de viktigste knutene og en instruktiv plakat. Plakaten har fått ramme på seg, og skal henges opp på et egnet sted for knuteøvelser. (Mannen i huset mener at tid tilbrakt på do bør benyttes til slik læring, og jeg tror han skal få viljen sin.)

Til nå har jeg øvd meg på:

Pålestikk
Åttetallsløkke

Åttetalls øyestikk

Blogglotteri

En av de bloggene jeg har fulgt lengst, Huset på planen, feirer ettårsjubileum med lotteri med fine premier. Denne bloggen er absolutt verdt å besøke for inspirasjon til interiør og mat.

Drømmer

Denne uken slenger jeg meg på mandagstema igjen.

Drømmer kan være så mye. Noen er rene visjoner, andre er rent konkrete ønsker. Noen er mareritt, andre igjen er hyggelige fantasier. Jeg har grepet tak i en svært konkret og huslig drøm jeg har hatt en stund: et ryddigere kjøleskap og mindre avfallsproduksjon. Slike drømmer kan man gjøre noe med. Min drøm ble realisert da jeg fant en hel mengde kjøkkenutstyr på Hadeland glassverks vårsalg. Blant de fine tingene var det et brett fra Marimekko som falt i smak. Nå er pålegget samlet på dette brettet, og - tada - frokostbordet dekker nesten seg selv. Brettet går rett inn i en av hyllene i kjøleskapet. Resultatet er blitt bedre oversikt, færre tørre osteskorper og påleggsrester bakerst på hyllene, færre dobbeltkjøp og mindre som går i søpla. Penger og avfall spart, og du verden så praktisk.

I tillegg hadde de jammen et fint forkle i samme serie. Med dette slipper klærne å få flekker som kan være et mareritt å fjerne.

Elgkarbonader

Jeg har nylig tatt en gjennomgang av innholdet i fryseren og gjort en liten realitetssjekk: Når man kjøper en halv elg hvert år; hvor stor er da sjansen for at et kjøttstykke merket "grytekjøtt" og et annet merket "bankekjøtt" fra 2008 kommer til å bli tilberedt etter alle kunstens regler? ...Særlig når jeg har flere biter fra 2009 med samme navn... Vel, svaret gav seg igrunnen selv, den sannsynligheten er ikke veldig stor her i huset. Likevel, jeg hadde jo masse flott kjøtt, og ressursene må utnyttes.

Flere kilo kjøtt ble derfor tint opp og kjørt i kjøttkverna i dag.Deretter ble det karbonadeproduksjon. Til 1,8 kg karbonadedeig tilsatte jeg to egg, og "passe mye" urtesalt, nymalt pepper og litt muskatnøtt.

Deigen ble formet til boller, klemt flate og stekt i stekepanna.

Til slutt sto jeg med 32 sjarmerende ujevne, men svært velsmakende karbonader på kjøkkenbenken. De aller fleste ligger nå i fryseren, og utgjør basis til mange raske middager framover. Kjøkkenjegeren syntes resultatet luktet himmelsk.

Jeg stekte også opp en del karbonadedeig som ble frosset ned i porsjonsposer. Raskt og greit til pizza, taco, lasagne eller gryteretter. Alt i alt er jeg igrunnen ganske fornøyd, både med meg selv og resultatet.

Påskestemning

Påskeferien har føltes som en velfortjent pause etter en arbeidskrevende vinter. Kanskje nettopp derfor ble vi begge syke i ferien. Overhodet ikke alvorlig, men en ærlig og redelig, og ikke minst kraftig, forkjølelse er motivasjon nok til å holde seg i ro hjemme. Ingen hyttetur på oss denne ferien. Heldigvis er vi på bedringens vei, begge to. Likevel: hjemmepåsken har vært fin. Vi har kost oss med filmer, bøker, påskegodt og hørespill på radio. Akkurat som vi ville gjort på hytta.

Skapene våre har aldri vært fylt av påskepynt, men noen forfriskende (og kanskje også helsebringende?) gule detaljer har vi omgitt oss med.

Appelsiner i et fat på stuebordet kan være en fristende c-vitaminbombe.

Narcisser hører påsken til, og takket være denne posten hos Alt godt har jeg fått inspirasjon til ulik etterbruk.

En søt Sissel-skål fra Figgjo flint er "påskeegget" vårt. Skålen har riktignok ikke eggeform, men innholdet har. Mandelegg fra Anthon Berg er suverent påskegodteri.

Da gjenstår det kun en dag av ferien. Deler av den skal etter planen tilbringes på auksjon. Spennende å se om vi kommer hjem med noen funn.

Særskriving

En trenger ikke være lingvist for å være interessert i norsk språk, og i årevis har jeg vært medlem i AMO, astronomer mot orddeling. For den som er opptatt av norsk rettskriving finnes det litt av hvert å glede seg/gremmes over på disse nettsidene. Det er imidlertid ikke ofte jeg har funnet egne eksempler som er så til de grader "artstypiske" som bildet viser. "Lamme lår" har jo vært gjentatt så ofte at det nærmest står som en klisje på hvor feil det blir når en deler ord som ikke skulle vært delt. Tydeligvis finnes det fremdeles noen som ikke har fått med seg dette. Her har plakatskriveren til og med funnet det nødvendig å understreke at lårene er helt lamme. Det er slett ikke snakk om noen delvis lammelse her, nei!
Motivet kommer fra Spar i Østre Gausdal, og bildet ble tatt under gjennomreise på søndag. Vi stanset for å fotografere, humret litt over språkkunnskapene i bygda, og kjørte videre. Vel hjemme viste det seg at eksempelet er verre enn som så. Utenfor en annen Spar-butikk, i et annet fylke, fant jeg en nøyaktig maken plakat.

Jeg visste faktisk ikke at salgsplakatene til Spar-butikkene med "tusjskrift" var trykket opp. Det er sikkert flere grunner til at de er det, for eksempel for å sikre seg at alle butikkene annonserer samme varer på samme måte. Å sikre seg at alt blir annonsert riktigst mulig kan i alle fall ikke ha vært et argument!

Earth Hour

Nanne støtter selvsagt Earth Hour, og i kveld har huset vært mørkelagt. Dvs, helt mørkelagt har det slett ikke vært, for jeg har en anselig samling lysestaker og lyslykter som stadig er i bruk. Både i kjøkkenet og stua har det derfor brent levende lys i kveld.

Motforestillingen mot Earth Hour er gjerne at en time med slukket lys ikke bidrar til et bedret klima. Dette er heller ikke meningen. Handlingen er en symbolsk markering og synliggjør vilje og evne til å samarbeide mot klimaendringene. Stemningsfullt og samtidig meningsfylt.

Tror jammen vi skal ha vår egen Earth Hour oftere.

Folkhemmet

Iblant får jeg spørsmål om hvordan det er å både bo og jobbe sammen, og det attpåtil i en familiedrevet bedrift, slik vi gjør hos oss. Svaret er rett og slett at det er fint. Vi leter ikke etter problemer, og ingen av oss er sure lenge av gangen. Å ha en felles interesse av å arbeide med noe sammen er både givende og krevende.

Nok om det: En av de ressurspersonene vi jevnlig har kontakt med i jobbsammenheng kommer fra Sverige, og det er ikke til å komme fra at sammenlikninger mellom våre respektive land kan bli et samtaletema. Nå høres det sikkert ut som ingen av oss noen sinne har satt vår fot utenfor bygda før. Riktig så ille er det ikke ;)

For en tid tilbake, jeg tror det var i forbindelse med julen, kom vi inn på emnet høytider. Vi har derfor lært at når Rörstrand-serviset står på bordet, da er det "högtid i folkhemmet".

Tilfeldighetene vil ha det til at vårt penservise kommer nettopp fra Rörstrand. Serviset havnet hos oss som følge av at min far fikk et uventet tilslag på en auksjon. Med dette dekketøyet i skapet var det bare rett og rimelig at vi inviterte vår svenske kontakt til vårt "folkhem", for å forebygge at lengselen til hjemlandet skulle bli for sterk mens han er på besøk i vår bedrift, slik han har vært noen dager denne uken.

Bildene er tatt før vi koste oss med elgkjøtt med godt tilbehør.

Etter at gjestene var dratt, tilbrakte vi resten av kvelden med kvalitetstid over oppvasken. Det er konsekvensen av å bruke et servise med gulldekor og stempler fra 1948 til 1965.

Mandagstema - Dybde

Til denne ukens mandagstema har jeg valgt et bilde som også ligger som bilde på forsiden av bloggen. Bildet viser ett av de relativt få sjømerkene som ligger i Mjøsa, mellom en holme og land. Sjømerkene er jo der nettopp for å vise hvor det er størst dyp, så dermed skulle temaet dekkes. Siden Mjøsa er en regulert innsjø, synker vannstanden på vinterstid, og sjøbunn og skjær blottlegges. Bildet ble tatt en fin vårdag for noen år siden. På slike dager er dette området et populært turmål, med flere kulturminner som er spennende å se for både barn og voksne.

Geologiinteresserte har også mye å glede seg over i området, og skjæret som sjømerket står på er en liten representant for dette. Store deler av året er dette dekket av vann (i flytende eller pulverform), og mang en båteier har stiftet bekjentskap med denne kalksteinsfolden på tross av sjømerket... De ønsker seg trolig enda større dybde.

Vår i stua - vinter ute

Denne helga har det snødd og blåst, men med februar over om en time nærmer våren seg. Både morgener og ettermiddager er merkbart lysere, og når lyset kommer tilbake blir jeg mer våken og energisk.
Sofaputene våre var overmodne for utskifting, og på lørdag kom det nye puter på plass i sofakroken, også disse i energiske farger. Selvom blått er blitt flagget som årets farge foretrekker jeg nesten bestandig gult, grønt og jordfarger selv, så da ble det slik. Jeg tror ikke jeg kommer til å angre. Putene er faste og store og fylt med dun, så etter en prøvehvil har de fått godkjentstempel hos oss.

En bukett tulipaner fikk også bli med hjem for å forsterke vårstemningen.