Spektakulær overnatting

"Tør du sove her?" er en overskrift på GD.no i dag.

Jeg tør, og jeg vil! Og jeg vet hvor og hvordan!
En av allmenningene i hjemkommunen begynte for noen år siden å se på mulighetene for å tilby utradisjonelle overnattingsplasser høyt oppe i trærne. For 5-6 år siden ble den første tretopphytta satt opp og tatt i bruk. Dette har vært vellykket, og nå er flere hytter på gang. Den første hytta som ble satt opp har jeg vært på besøk i, og det er utrolig fint å plassere seg på en veranda seks meter over bakken og kjenne seg midt i naturen. Sjansen for å komme tett på dyr og fugler er stor, og stillheten er bare å nyte.

Hyttene formidles faktisk gjennom Norske Vandrerhjem. Dette skulle tyde på at vandrerhjemmene har endret seg noe de senere årene. De likner i alle fall lite på de vandrerhjemmene jeg husker fra korpsturer og interrail.

Da er det bare å drømme om å våkne her:

Bildene er lånt fra Hyttepuls - GD på nett.

Mammutsalg

I dag startet årets Mammutsalg. Etter jobb bar det derfor til nærmeste bokhandler for å se om de hadde igjen noe av det jeg hadde sett meg ut fra årets katalog. Det hadde de, så nå gleder jeg meg til å kose meg med bøker om kalde steder og skumle ting. Det er få ting som kan måle seg med avspenningen en får når en blir oppslukt av en spennende bok. En skal ikke se bort fra at jeg tar turen innom årets mammut flere ganger.

Sommerdrøm

Selvom det er torsdag og ikke mandag, lar jeg meg friste til å legge ut et bilde som passer til mandagstemaet sommerdrøm.
I hagen har vi to morelltrær som blomstrer så flott tidlig på sommeren. På en varm og lys sommerkveld er de litt av et syn.
Hver sommer gleder vi oss til flotte moreller, og hver sommer har vi forsetter om å dekke til trærne med nett slik at vi får noen av bærene for oss selv. Hver sommer kommer vi på dette akkurat litt for sent... I løpet av de fire årene vi har bodd her, har vi frydet oss over å kunne meske oss med 10-12 bær. Tilsammen. Skjærene i nabolaget har derimot forsynt seg så kraftig at de knapt er flyvedyktige etter morellfesten. Men sommer blir det likevel, og det er bare å glede seg. Denne sommeren kan det hende nettingen kommer på plass.

Lysende overraskelse

Med ujevne mellomrom får jeg spørreundersøkelser på mail. Noen tar 2-3 minutter mens andre krever kanskje 20 minutter av min tid. Helt i orden for meg; jeg har ment ting om blant annet dagligvarebutikker, reklamefilmer og banktjenester. I halvsvime har jeg sett at "undersøkelsen blir belønnet med xx poeng". Poengene har jeg som regel vekslet inn i en donajson til Røde kors eller en grasrotmottaker. En dag oppdaget jeg at en også kunne veksle inn poengene i gaver. Dette var nytt for meg, og jeg hadde ikke så store forventninger da jeg gikk inn i gavelisten. Til min store glede fant jeg ut at jeg hadde nok poeng blant annet til to blanke Kivi lyslykter. For en gangs skyld fikk Røde kors være Røde kors, og lyslyktene ble bestilt. Nå er de ankommet og skaper vårlig stemning på spisestuebordet sammen med en duk arvet fra Bestemor. Koselig på en småkjølig vinterkveld.

Mandagstema liten/stor

Denne ukens mandagstema, liten/stor ble en utfordring. Hvordan skal jeg tolke temaet?

Etter litt leting i bildearkivet falt valget tilslutt på denne karen:

Han er (selvsagt) Norges peneste hund, i likhet med de fleste andre hunder. Til forskjell fra en del andre er imidlertid denne gutten, tross sin relativt voksne størrelse på noen-og-tredve kilo, i mange sammenhenger temmelig liten inni seg. Han sitter allerhelst på fanget eller i armkroken i sofaen, og vil veldig gjerne sove i senga vår på natten. Å gå tur med ham kan være litt av en sosial happening. Mange barn vil klappe ham, og også voksne har kommet bort og bedt om å få klø ham litt bak ørene, "fordi han ser så snill ut", som de gjerne sier. Setninger som "Åååh, den ser ut som en ulv. Kan jeg få kose ham?" er trolig ikke hverdagskost for veldig mange. Heldigvis er han glad i mennesker og temmelig sosial. Kanskje tror han at han selv er et lite menneske? Med denne bakgrunnen synes jeg igrunnen han passer godt til temaet. Han er selv både stor og liten, og vinner venner blant store og små.

Nettabstinenser

Da august gikk over i september, gikk modemet vårt over til de evige jaktmarker. Samtidig skulle vi bytte nettleverandør, og tenkte at vi kunne være nettløse i en overgangsfase. For å gjøre en lang historie kort; overgangsfasen viste seg å bli nær fem måneder lang, og i dag er vi endelig på nett igjen. Hurra!

Jeg har sett gjennom bilder som er tatt siden forrige gang jeg blogget, og dette er noe av det jeg har gjort siden sist.

Vært på gråværstur på fjellet.

Lagt igjen en hel del kroner hos veterinærvakta og samtidig sendt stygge tanker til de som kaster glassflasker langs vegen.

Tilbrakt noen jobbtimer i en nattestengt tunell.

Laget turmat-niste-omelett (mange ganger).

Besøkt Nidarosdomen

Funnet en fantastisk fin rasteplass.

Gjort bra auksjonsfunn, her representert ved et Turi design-fat fra Figgjo (Grill).

Pyntet til julefest.

Tatt vare på juleblomstene til langt uti januar.

Noen måneders fravær fra surfing og blogging er ikke verdens undergang, men jeg ser fram til Facebook på PC istedenfor mobil.

Fascinert

På sensommeren har det dukket opp en del edderkopper i hagen. De fanger insekter og gjør en god jobb. En kan mene hva en vil om edderkopper, og jeg må innrømme at det kiler litt ekkelt i magen når jeg finner de som er litt store, men perfekte spindelvev er alltid like fascinerende. Nettet på bildet har overlevd et ekstremt regnskyll, uten skade, og med duggdråper på alle trådene ble det mulig å fange motivet med kameraet også.

Mandagstema og sykefravær

Etter en kjedelig influensauke, der jeg stort sett har sovet, har jeg våknet opp til ny frisk. Ikke har jeg jobbet, ikke har jeg blogget, ikke har jeg lest bøker eller... tja... noe som helst.

For å komme igang igjen med blogging kaster jeg meg på denne ukens mandagstema: kirke.

Vi har tatt en del kirkebilder av typen "bilferie i Norge", "nyinnkjøpt bil i sakrale omgivelser" og "Bloggenanne peker på kirker hun ser". Ingen av dem var spesielt presentable. Bildet jeg fant i arkivet er tatt fra seilbåten en gråværsdag i fjor sommer. Midt i bildet kan en ane Ringsaker kirke, en steinkirke fra midten av 1100-tallet.

Vi seiler på Mjøsa, og det går sjelden veldig fort, men vi har til gjengjeld veldig hyggelige seilturer. Denne kirken er synlig over ganske store avstander, og dermed tenker trolig observante lesere at Bloggenanne kunne brukt litt mer tid på å stille skarpt før hun fotograferte. Det kunne jeg nok gjort. Hadde jeg ventet etpar timer med å ta bildet, ville jeg i tillegg sluppet å bruke max zoom, både optisk og digitalt på IXUS-en min.

Kanskje kan bildet kalles impresjonistisk?

Alenetid for hunden og meg

Med sommerferien vel overstått har mannen i huset dratt på en liten jobbreise, og forlatt hunden og meg alene hjemme. Vel, vi er ikke bare hjemme, det er tross alt ikke sommerferie for oss lenger, heller. Med "oss" mener jeg faktisk hunden og meg, for noen av oss er så heldige at vi er i en jobbsituasjon der hunden kan være med.

Når vi er alene hjemme er hunden mye mer på vakt enn når alle tre er samlet. Han følger med meg de fleste steder, og venter tålmodig på den andre siden av døra hvis jeg ber ham bli der han er mens jeg befinner meg på den andre siden.

Alene-hjemme-tilværelsen handler om å kose seg mest mulig, så for øyeblikket har jeg te i koppen, levende lys på bordet, og en Miss Marple-film i DVD-spilleren. Jeg liker filmatiseringene av Agatha Cristie-romanene om Poirot og Miss Marple, og har særlig mange av førstnevnte. Flere av dem har forresten utrolig fine art deco-detaljer. Miss Marple-filmene mine fant jeg i en "Special collection" i sommer. Så veldig "special" er neppe denne "collection-en", siden den befant seg til en rimelig penge på Elkjøp. Filmene er uansett verdt å eie.

Frøken rose 2009

Moseplassen utfordrer leserne sine til å vise fram rosefavorittene sine i august. Hittil har jeg ikke tatt mot til meg til å delta i blogg-konkurranser, men rosebuskene mine blomstrer trassig i regnet, og en konkurransedeltaker pekte seg raskt ut. Hva "hun" egentlig heter, vet jeg faktisk ikke. Rosene var ferdig plantet da vi kjøpte huset vårt en snørik vinter for noen år siden, og ingen merking er å finne. Da hageinteressen min er relativt nyvunnen, mottar jeg gjerne tips som kan hjelpe meg å identifisere "henne". Av åpenbare grunner kaller jeg bare kandidaten "Frøken nybadet". Hun har til og med to, litt yngre og mer sjenerte søstre, som holder seg kledelig i bakgrunnen.