Jeg har en fornuftig mor. Som barn synes en ikke nødvendigvis at fornuft er den beste egenskapen hos foreldre (Kunne de ikke heller være kjempekule, med fri leggetider, godteri midt i uka, sjokoladepålegg og en ubegrenset kilde til lommepenger?), men som voksen er en takknemlig for all fornuft som ble brukt, og i tillegg forsøkt overført, til avkommet.
Et av min mors absolutt fornuftige påfunn da jeg var barn, var å sørge for at jeg begynte tidlig å spare på sølvtøy. Jeg fikk selv velge hvilket sølv jeg ville samle, og så fikk faddere og enkelte andre et hint om dette før neste bursdag. Nøyaktig hvor gammel jeg var da dette skjedde husker jeg ikke, men etter eliminering og kvalifisert gjetning vil jeg anslå at jeg var 7-8 år.
Det er for mye å forvente at en 7-åring skal ha opparbeidet seg en smak som er tidløs og varer livet ut, og som barn flest likte jeg tydelige mønstre. Valget falt på Ringebu-sølv, som jeg syntes var aller flottest der og da. Skulle jeg tatt valget som tenåring eller tidlig i 20-årene, ville jeg trolig valgt ganske annerledes (fra Lilje til Drage og tilbake igjen), men nå er jeg veldig fornøyd med, og litt stolt over, eget valg som veldig ung. Jeg har stor sans for de art-deco-inspirerte linjene i mønsteret. At det er et mønster som ikke "alle andre" har, er heller ingen ulempe.
Etter flere års iherdig samling, og uten å ha lagt inn en krone i egenkapital, har jeg en anstendig mengde teskjeer, dessertskjeer og påleggsgafler. I tillegg har jeg noen av de "store" bestikkdelene. I en alder av 36 har jeg kommet til den konklusjon at jeg trolig kan prøve å bidra litt til samlingen selv også. Sølvtøy er dessverre ikke i en slik prisklasse at en kjøper 6 eller 12 kniver og gafler i slengen, så planen er å tråle bruktmesser, auksjoner og nettsteder for å videreføre den gode samlingen som ble påbegynt i barndommen. Gleder meg til å kunne dekke et pent middagsbord med eget sølv.
Bildet av Ringebu er fra Gullsmedgaver.
5 kommentarer:
Hei Bloggenanne. Jeg har slettet kommentaren min om arkitektnavn inne på bloggen min, samt ditt svar. Litt for å unngå identifisering. Håper du ikke synes det var dumt.
Helt i orden. Syntes bare hytta var så lekker, og ønsket å vite mer om arkitekten/kontoret. En kan aldri vite når en får bruk for en dyktig arkitekt :)
Jeg likte veldig godt mønsteret. Selv valgte jeg Lilje den gangen vi giftet oss (var 19 år).
jeg synes absolutt du var heldig med smaken din der ja, fint service. Jeg fikk også endel teskjeer som barn, men de har jeg latt mor få beholde så lenge, ikke noe jeg bruker sjøl foreløpig i allefall, holder meg til mitt arne jacobsen stålservice jeg :)
Sølvtøy er jo å få ganske rimlig brukt, men krever vel litt innsats når man har et uvanlig mønster. Men jakten kan jo være like morsomt som noe annet :)
Moderne retro og anne - moseplassen:
takk for hyggelige tilbakemeldinger! Jeg ville trolig også valgt Lilje som 19-åring, og hadde trolig vært utmerket fornøyd med det idag også. Det er vakkert og tidløst.
Legg inn en kommentar