Om festing og trøtthet

Da jeg var ung, fri og singel hadde jeg helt andre festvaner enn jeg har idag. Heldigvis er livsstilen forandret slik at livet som 36-åring ikke har helt samme mønster som livet som 20-åring, vil jeg si. Det er minst tre grunner til det, og alle er nevnt i første setning. Jeg var ung, eller i alle fall yngre enn idag. Jeg var fri, i alle fall på den måten at jeg hadde svært få andre forpliktelser enn å betale husleien i tide. Dessuten var jeg singel, så hjemmelivet var bare akkurat passe spennende.

Uansett, i tidlige 20-år, med studielån i lommeboka og lenge til eksamen, var det ikke uvanlig å ta seg en fest, og en fest var ikke ordentlig med mindre det lysnet av dag før det var på tide å karre seg hjem. Antall alkoholenheter var heller ikke bestandig noe å være stolt over. Dagen etter en fest ble som regel tilbrakt i sofaen, der trøtthet og generell "uttaforhet" ble tilskrevet gårsdagens inntak.

Med fast jobb, nedbetaling av det tidligere nevnte studielånet (som dessuten er blitt supplert med huslån), samboer og bikkje er livet betraktelig endret siden den gang. Festene er heldigvis blitt sjeldnere og jeg er som regel i seng i folkelig tid.
Unntatt igår/i natt.
Jeg var i seng i 4-tiden, etter et utrolig hyggelig lag. Sola skinte og det var en nydelig morgen da jeg gikk og la meg.
Festen var totalt alkoholfri.
Likevel føler jeg meg idag omtrent som jeg gjorde etter studietidens sjøslag.

Siden jeg nekter å tro at alderen innhenter meg, lanserer jeg herved en teori om at jeg tåler uhorvelige mengder alkohol. Det er sollys når en legger seg som er problemet. Jeg har googlet litt rundt uten å finne noe som motbeviser teoremet totalt, så for meg blir dette stående som en sannhet inntil det motsatte er bevist.