Særskriving

En trenger ikke være lingvist for å være interessert i norsk språk, og i årevis har jeg vært medlem i AMO, astronomer mot orddeling. For den som er opptatt av norsk rettskriving finnes det litt av hvert å glede seg/gremmes over på disse nettsidene. Det er imidlertid ikke ofte jeg har funnet egne eksempler som er så til de grader "artstypiske" som bildet viser. "Lamme lår" har jo vært gjentatt så ofte at det nærmest står som en klisje på hvor feil det blir når en deler ord som ikke skulle vært delt. Tydeligvis finnes det fremdeles noen som ikke har fått med seg dette. Her har plakatskriveren til og med funnet det nødvendig å understreke at lårene er helt lamme. Det er slett ikke snakk om noen delvis lammelse her, nei!
Motivet kommer fra Spar i Østre Gausdal, og bildet ble tatt under gjennomreise på søndag. Vi stanset for å fotografere, humret litt over språkkunnskapene i bygda, og kjørte videre. Vel hjemme viste det seg at eksempelet er verre enn som så. Utenfor en annen Spar-butikk, i et annet fylke, fant jeg en nøyaktig maken plakat.

Jeg visste faktisk ikke at salgsplakatene til Spar-butikkene med "tusjskrift" var trykket opp. Det er sikkert flere grunner til at de er det, for eksempel for å sikre seg at alle butikkene annonserer samme varer på samme måte. Å sikre seg at alt blir annonsert riktigst mulig kan i alle fall ikke ha vært et argument!

Earth Hour

Nanne støtter selvsagt Earth Hour, og i kveld har huset vært mørkelagt. Dvs, helt mørkelagt har det slett ikke vært, for jeg har en anselig samling lysestaker og lyslykter som stadig er i bruk. Både i kjøkkenet og stua har det derfor brent levende lys i kveld.

Motforestillingen mot Earth Hour er gjerne at en time med slukket lys ikke bidrar til et bedret klima. Dette er heller ikke meningen. Handlingen er en symbolsk markering og synliggjør vilje og evne til å samarbeide mot klimaendringene. Stemningsfullt og samtidig meningsfylt.

Tror jammen vi skal ha vår egen Earth Hour oftere.

Folkhemmet

Iblant får jeg spørsmål om hvordan det er å både bo og jobbe sammen, og det attpåtil i en familiedrevet bedrift, slik vi gjør hos oss. Svaret er rett og slett at det er fint. Vi leter ikke etter problemer, og ingen av oss er sure lenge av gangen. Å ha en felles interesse av å arbeide med noe sammen er både givende og krevende.

Nok om det: En av de ressurspersonene vi jevnlig har kontakt med i jobbsammenheng kommer fra Sverige, og det er ikke til å komme fra at sammenlikninger mellom våre respektive land kan bli et samtaletema. Nå høres det sikkert ut som ingen av oss noen sinne har satt vår fot utenfor bygda før. Riktig så ille er det ikke ;)

For en tid tilbake, jeg tror det var i forbindelse med julen, kom vi inn på emnet høytider. Vi har derfor lært at når Rörstrand-serviset står på bordet, da er det "högtid i folkhemmet".

Tilfeldighetene vil ha det til at vårt penservise kommer nettopp fra Rörstrand. Serviset havnet hos oss som følge av at min far fikk et uventet tilslag på en auksjon. Med dette dekketøyet i skapet var det bare rett og rimelig at vi inviterte vår svenske kontakt til vårt "folkhem", for å forebygge at lengselen til hjemlandet skulle bli for sterk mens han er på besøk i vår bedrift, slik han har vært noen dager denne uken.

Bildene er tatt før vi koste oss med elgkjøtt med godt tilbehør.

Etter at gjestene var dratt, tilbrakte vi resten av kvelden med kvalitetstid over oppvasken. Det er konsekvensen av å bruke et servise med gulldekor og stempler fra 1948 til 1965.

Mandagstema - Dybde

Til denne ukens mandagstema har jeg valgt et bilde som også ligger som bilde på forsiden av bloggen. Bildet viser ett av de relativt få sjømerkene som ligger i Mjøsa, mellom en holme og land. Sjømerkene er jo der nettopp for å vise hvor det er størst dyp, så dermed skulle temaet dekkes. Siden Mjøsa er en regulert innsjø, synker vannstanden på vinterstid, og sjøbunn og skjær blottlegges. Bildet ble tatt en fin vårdag for noen år siden. På slike dager er dette området et populært turmål, med flere kulturminner som er spennende å se for både barn og voksne.

Geologiinteresserte har også mye å glede seg over i området, og skjæret som sjømerket står på er en liten representant for dette. Store deler av året er dette dekket av vann (i flytende eller pulverform), og mang en båteier har stiftet bekjentskap med denne kalksteinsfolden på tross av sjømerket... De ønsker seg trolig enda større dybde.

Vår i stua - vinter ute

Denne helga har det snødd og blåst, men med februar over om en time nærmer våren seg. Både morgener og ettermiddager er merkbart lysere, og når lyset kommer tilbake blir jeg mer våken og energisk.
Sofaputene våre var overmodne for utskifting, og på lørdag kom det nye puter på plass i sofakroken, også disse i energiske farger. Selvom blått er blitt flagget som årets farge foretrekker jeg nesten bestandig gult, grønt og jordfarger selv, så da ble det slik. Jeg tror ikke jeg kommer til å angre. Putene er faste og store og fylt med dun, så etter en prøvehvil har de fått godkjentstempel hos oss.

En bukett tulipaner fikk også bli med hjem for å forsterke vårstemningen.

Spektakulær overnatting

"Tør du sove her?" er en overskrift på GD.no i dag.

Jeg tør, og jeg vil! Og jeg vet hvor og hvordan!
En av allmenningene i hjemkommunen begynte for noen år siden å se på mulighetene for å tilby utradisjonelle overnattingsplasser høyt oppe i trærne. For 5-6 år siden ble den første tretopphytta satt opp og tatt i bruk. Dette har vært vellykket, og nå er flere hytter på gang. Den første hytta som ble satt opp har jeg vært på besøk i, og det er utrolig fint å plassere seg på en veranda seks meter over bakken og kjenne seg midt i naturen. Sjansen for å komme tett på dyr og fugler er stor, og stillheten er bare å nyte.

Hyttene formidles faktisk gjennom Norske Vandrerhjem. Dette skulle tyde på at vandrerhjemmene har endret seg noe de senere årene. De likner i alle fall lite på de vandrerhjemmene jeg husker fra korpsturer og interrail.

Da er det bare å drømme om å våkne her:

Bildene er lånt fra Hyttepuls - GD på nett.

Mammutsalg

I dag startet årets Mammutsalg. Etter jobb bar det derfor til nærmeste bokhandler for å se om de hadde igjen noe av det jeg hadde sett meg ut fra årets katalog. Det hadde de, så nå gleder jeg meg til å kose meg med bøker om kalde steder og skumle ting. Det er få ting som kan måle seg med avspenningen en får når en blir oppslukt av en spennende bok. En skal ikke se bort fra at jeg tar turen innom årets mammut flere ganger.

Sommerdrøm

Selvom det er torsdag og ikke mandag, lar jeg meg friste til å legge ut et bilde som passer til mandagstemaet sommerdrøm.
I hagen har vi to morelltrær som blomstrer så flott tidlig på sommeren. På en varm og lys sommerkveld er de litt av et syn.
Hver sommer gleder vi oss til flotte moreller, og hver sommer har vi forsetter om å dekke til trærne med nett slik at vi får noen av bærene for oss selv. Hver sommer kommer vi på dette akkurat litt for sent... I løpet av de fire årene vi har bodd her, har vi frydet oss over å kunne meske oss med 10-12 bær. Tilsammen. Skjærene i nabolaget har derimot forsynt seg så kraftig at de knapt er flyvedyktige etter morellfesten. Men sommer blir det likevel, og det er bare å glede seg. Denne sommeren kan det hende nettingen kommer på plass.

Lysende overraskelse

Med ujevne mellomrom får jeg spørreundersøkelser på mail. Noen tar 2-3 minutter mens andre krever kanskje 20 minutter av min tid. Helt i orden for meg; jeg har ment ting om blant annet dagligvarebutikker, reklamefilmer og banktjenester. I halvsvime har jeg sett at "undersøkelsen blir belønnet med xx poeng". Poengene har jeg som regel vekslet inn i en donajson til Røde kors eller en grasrotmottaker. En dag oppdaget jeg at en også kunne veksle inn poengene i gaver. Dette var nytt for meg, og jeg hadde ikke så store forventninger da jeg gikk inn i gavelisten. Til min store glede fant jeg ut at jeg hadde nok poeng blant annet til to blanke Kivi lyslykter. For en gangs skyld fikk Røde kors være Røde kors, og lyslyktene ble bestilt. Nå er de ankommet og skaper vårlig stemning på spisestuebordet sammen med en duk arvet fra Bestemor. Koselig på en småkjølig vinterkveld.

Mandagstema liten/stor

Denne ukens mandagstema, liten/stor ble en utfordring. Hvordan skal jeg tolke temaet?

Etter litt leting i bildearkivet falt valget tilslutt på denne karen:

Han er (selvsagt) Norges peneste hund, i likhet med de fleste andre hunder. Til forskjell fra en del andre er imidlertid denne gutten, tross sin relativt voksne størrelse på noen-og-tredve kilo, i mange sammenhenger temmelig liten inni seg. Han sitter allerhelst på fanget eller i armkroken i sofaen, og vil veldig gjerne sove i senga vår på natten. Å gå tur med ham kan være litt av en sosial happening. Mange barn vil klappe ham, og også voksne har kommet bort og bedt om å få klø ham litt bak ørene, "fordi han ser så snill ut", som de gjerne sier. Setninger som "Åååh, den ser ut som en ulv. Kan jeg få kose ham?" er trolig ikke hverdagskost for veldig mange. Heldigvis er han glad i mennesker og temmelig sosial. Kanskje tror han at han selv er et lite menneske? Med denne bakgrunnen synes jeg igrunnen han passer godt til temaet. Han er selv både stor og liten, og vinner venner blant store og små.