Folkhemmet

Iblant får jeg spørsmål om hvordan det er å både bo og jobbe sammen, og det attpåtil i en familiedrevet bedrift, slik vi gjør hos oss. Svaret er rett og slett at det er fint. Vi leter ikke etter problemer, og ingen av oss er sure lenge av gangen. Å ha en felles interesse av å arbeide med noe sammen er både givende og krevende.

Nok om det: En av de ressurspersonene vi jevnlig har kontakt med i jobbsammenheng kommer fra Sverige, og det er ikke til å komme fra at sammenlikninger mellom våre respektive land kan bli et samtaletema. Nå høres det sikkert ut som ingen av oss noen sinne har satt vår fot utenfor bygda før. Riktig så ille er det ikke ;)

For en tid tilbake, jeg tror det var i forbindelse med julen, kom vi inn på emnet høytider. Vi har derfor lært at når Rörstrand-serviset står på bordet, da er det "högtid i folkhemmet".

Tilfeldighetene vil ha det til at vårt penservise kommer nettopp fra Rörstrand. Serviset havnet hos oss som følge av at min far fikk et uventet tilslag på en auksjon. Med dette dekketøyet i skapet var det bare rett og rimelig at vi inviterte vår svenske kontakt til vårt "folkhem", for å forebygge at lengselen til hjemlandet skulle bli for sterk mens han er på besøk i vår bedrift, slik han har vært noen dager denne uken.

Bildene er tatt før vi koste oss med elgkjøtt med godt tilbehør.

Etter at gjestene var dratt, tilbrakte vi resten av kvelden med kvalitetstid over oppvasken. Det er konsekvensen av å bruke et servise med gulldekor og stempler fra 1948 til 1965.