Helsenyheter

Jeg er emetofob. Det betyr at jeg setter umåtelig dårlig pris på nyheter som denne og denne, som for øyeblikket pryder forsiden på ofte besøkte nettsider. Som konsekvens av fobien min er jeg nemlig usedvanlig vel informert om når denne sykdommen vanligvis kommer, og ikke minst om den har florert i mer eller mindre fjern omgangskrets i løpet av de siste uker og måneder (!). Dette ligger i fobiens natur. Vi fobikere gjør hva vi kan for å unngå situasjoner som kan utsette oss for det vi er redde for.

For de som ikke frykter denne sykdommen, og som tenker at den kommer hvis den kommer, er det neppe grunn til å publisere slike nyheter med store bokstaver og talende illustrasjoner. Er det virkelig innbringende for avisene å publisere nyheter som leserne enten
a) allerede vet alt om, eller
b) ikke er videre interesserte i?

For å illustrere hva som venter, er artiklene også "heldigvis" illustrert med bilder. Så langt har bildene vært relativt uskyldige. Jeg vet ikke helt om jeg skal publisere takksigelser til nettavisene for dette, og på denne måten sette avisene på andre idéer, men jeg tar sjansen. For meg er eksisterende bilder mer enn gufne nok.

Så kjære VG, Nettavisen og alle andre nyhetsfora som kunne tenkes å pryde sidene sine med slik fantastisk helseinformasjon: vi som frykter denne sykdommen trenger ikke disse nyhetene. Dette vet vi allerede. Dessuten; en undervurderer ikke bare fobikerne, men hele Norges befolkning hvis en tror at vi ikke vet utmerket godt at et toalett er godt å ha i en slik situasjon. Og at en skal holde hodet over toalettskålen, med lokket åpent, når ting går gal vei.

Mitt ønske vil være at det legges større vekt på generelt smittevern. God og riktig håndhygiene, forebyggende renhold og isolasjon av smittede fram til smittefaren er over forebygger smittsomme sykdommer, men det er kanskje ikke budskapet som er viktigst, men framstillingen?

Bildet er lånt fra Health and safety signs.

Mandagstema - livsglede

Da jeg så ukens mandagstema, livsglede, tenkte jeg først på glade vann- og badebilder i strålende sol, og begynte og se etter om jeg hadde noen slike i arkivet. Vel, denne sommeren har ikke bydd på så mye badeliv, men den har bydd på livsglede likevel. Vi finner mye glede i å være utendørs, og med hund må vi ut i allslags vær.

Sommerens biltur til vakre Vestlandet bød på andre naturopplevelser enn de vi får i hverdagen. Bildet er tatt i Ervik på Stadtlandet. Et pent sted med en flott strand som er oppdaget av surfere (det er ikke vi), og som absolutt anbefales til flere. Særlig de av oss som ikke har nærkontakt med hav og kyst til hverdags. Vi gledet oss i alle fall stort over den stunden vi ruslet på stranden, så på det knallgrønne landskapet og bølgene. Samtidig kunne vi virkelig oppleve været (dvs lavtrykkene) komme inn over land. Vi ankom så sent at surfere og turister stort sett hadde reist igjen for dagen, så vi hadde stedet nesten for oss selv. Da kjenner en at en lever. Det er livsglede for meg.

Mandagstema - bilferie

Sjelden har ukens mandagstema passet så godt som nå. Vi har nemlig vært på ikke mindre enn to bilferier i løpet av to uker denne sommeren. Den første turen var en vestlandsreise med oss to, hunden, telt og firehjulstrekker. Ferjer, bruer, fjord, fjell og hav. Eksotiske innslag for innlendinger. Været var ikke det beste, men reisefølget var! Neste tur var en annen form for ekstremtur: fire store voksne på hotellreise i en relativt liten bil til Varberg, Sveriges kurort . En hyggelig småby, bra hotell, mye å se og koselig reisefølge. To svært ulike turer, men begge både fine og vellykkede.
Å velge ett enkelt bilde til mandagstemaet ble en utfordring: skulle jeg velge et typisk motiv med en av bilene på en rasteplass, langs en veg eller på en parkeringsplass? Eller kanskje et campingbilde? Eller hva med den imponerende oppakkingen i den lille bilen?

Valget falt til slutt på et motiv fra Norangsdalen, der vi faktisk var ganske alene til tross for at kalenderen viser midten av fellesferien. Bilferie kan også være stillhet og ro, hvor paradoksalt det enn høres. Et vakkert dalføre, som jeg gjerne besøker igjen. Nederst i dalen, ved Norangsfjorden, ligger Hotell Union, hvor jeg mer enn gjerne skulle overnattet.
Så, hva er hemmeligheten ved en vellykket bilferie? Jeg har følgende tips:

• Pakk det du trenger, men ikke mer. For mange ting medfører bare tung bagasje og at du bruker tid på leting.
• Er plassen begrenset; bli enig om "akseptabel" bagasjemengde på forhånd.
• Bruk god tid på reisen. Den er en del av opplevelsen. Man kommer heller ikke nødvendigvis raskere fram av å stresse.
• Ta ofte pauser for mat og drikke. Det holder humøret oppe. Heller en pause for mye enn en for lite.
• God søvn på natten gjør dagen lettere.

Livsnyter

Sommerferie er livsnytertid.

Reker og hvitvin på verandaen er en selvsagt nytelse. Det samme er boklesing i hengekøya.

Men også biltur, telt, nistemat, regn og fergekø er fine minner å tenke tilbake på når de deles med det beste reisefølget.

Bildet er fra Runde, der vi nettopp har vært i pøsende regn. Begge har vært der på leirskole i ungdomsskoletiden, og det var et hyggelig gjensyn med en fin øy.

Sommer i hagen

Ferien er ennå ikke startet for oss, men sommerstemningen i hus og hage er det ingen ting å si på. Både blomster, plen og ugress gror, og stelles etter beste evne. I år har vi gjort en aldri så liten bragd, etter egen mening i alle fall. Vi har nemlig høstet moreller. Før trosten. Hver sommer til nå har vi nemlig blitt tatt på senga, bokstavelig talt, av trosten. Opplevelsene har vært omtrent slik:

Vi våkner tidlig en morgen av en enslig trost som sitter i ett av morelltrærne og "troster". Vi klapper i hendene, trosten tar vingene fatt, og vi står opp. Innen frokosten vår er fortært har imidlertid den fornærmede trosten rukket å returnere sammen med hele slekta og alle trostevennene, og holdt en kjempefest i hagen. I heldige år har de etterlatt fem-seks bær til oss.

I år rakk vi heldigvis å høste litt selv, og i skrivende stund koser jeg meg med frukt fra egen hage, fra et Turi design fat fra Figgjo. Bærene er både søte, friske og gode. Kanskje ikke så rart at også fuglene vil ha!

Fluefanger

I dag har jeg hatt en liten tur innom Plantasjen. I tillegg til en lavendel, som står og pynter opp på trappa, ble denne lille skumlingen med meg hjem. Den kalles Venus fluefanger (Dyonaea muscipula), og er en kjøtteter. Det gjenstår å se hvor effektiv den er, men jeg kan jo leve i håpet om at myggen kan fanges opp av den fryktinngytende kjeften istedenfor å angripe meg. Så mye myggstikk som jeg får på natten, bør jeg trolig ta den med meg og sette den på nattbordet i kveld. Mer interessante fakta om fluefangeren kan for øvrig leses her.
Aller mest assosierer jeg den med en eller annen tegneserieplante. Får vage minner om litt skumle og store planter fra Donald i barndommen.

Byfest

Jeg er byjente. Det har jeg vært et halvt år nå, siden hjemstedet mitt fikk bystatus ved nyttår. Jeg har brukt litt tid på å venne meg til det, og byen er ikke stor, men likefullt en by. For å markere at kommunens to tidligere tettsteder nå er blitt byer, skal begivenheten feires stort denne helgen. Det blir arrangementer på hver en åpen plass og i hver en bakgård, alt fra rekordforsøk i køståing, akevittseminar, kor- og korpskonserter, performance, danseshow, "vaffelmusikk" (og beste vaffeloppskriftkonkurranse), kunstutstillinger, bygaiding, skumparty, DDE- og WigWamkonserter. Noe for enhver smak, med andre ord. Alt borger for en spennende og vellykket helg med et utall kulturopplevelser. Jeg må virkelig rose kommunen for å ha bygget opp stor entusiasme, masse samhandling og et enormt variert og omfattende arrangement. Fra å være litt "by-lunken" er jeg blitt byentusiast i løpet av relativt kort tid. I alle fall til Hedmarking å være. Vi trenger jo litt tid å tenke oss om på.

Loppemarkedfunn

L0ppemarked er jo veldig i vinden nå, og jeg har vært glad i å gjøre loppemarkedfunn i årevis. Her i huset fins både klær, bøker og bruksgjenstander som andre har eid før oss. For den som er glad i å shoppe, er gjenbruks- og miljøaspektet ved loppemarkedene også et godt påskudd. Gjør jeg noen bomkjøp kan jeg alltids gi "kuppet" tilbaket til neste års loppeinnsamling. Dessuten koster jo loppene nesten ingen ting. I min by (status oppnådd første januar i år) er det ett stort årlig loppemarked. Oppslutningen er god, og Lions Club er flinke arrangører. Trenden med norsk stentøy fra 50-, 60- og 70-tallet har imidlertid ikke kommet helt hit ennå, så jeg synes jeg gjorde noen ordentlige kupp - nesten uten konkurranse.

Her er Siri, Turi Design fra Figgjo. Jeg gav 15 kroner for sju stykker. De er i utmerket stand. Duken som ligger under gav jeg en tier for. Den er stor, men farge og mønster er muligens i overkant retro. Det ildfaste fatet under er fra Egersund. Jeg kjenner ikke navnet på mønsteret, men jeg synes det er kjempekoselig. Fatet og bomullsduken under ble mine for ti kroner stykket. At jeg i tillegg fant en pen og fungerende Tandberg Sølvsuper 11 til en hundrelapp var det en her i huset som ble veldig glad for. Han har ønsket seg en Sølvsuper lenge, så det var en hyggelig sommergave å gi.

Etter

Mandagstema inspirerer meg til å lete etter gode motiver og øve meg med kameraet. Med et kompaktkamera er innstillingsmulighetene begrenset, men makrofunksjonen er kjekk å bruke på nærbilder. I dag er mandagstemaet etter.
Etter et durabelig regnskyll i går ettermiddag/kveld dukket denne krabaten opp i hagen.
Etter ganske lang tid fant jeg ut at jeg skulle fotografere den.
Etter en del forsøk ble motivet noenlunde fokusert.
Etter jobb i dag la jeg inn bildet.
Ha en fin uke!

Litt luksus

Mange bloggere er flinke til å bringe litt glamour inn i hverdagen, og attpåtil beskrive det. På dette området har jeg et enormt forbedringspotensiale. Ikke fordi man må pynte seg, bruke designobjekter eller "festparfymer" i øst og vest, men fordi man blir i ordentlig godt humør av det. Det er jo motivasjon i seg selv.

I går gikk jeg derfor med dingleøredobber for første gang på mange måneder. Nyklippet hår gjorde at de faktisk syntes, også. På armene hadde jeg smurt bodylotionen fra Dolce & Gabbana Light Blue. Den lukter (eller dufter, som det vel heter når parfyme omtales) akkurat passe friskt, og nok til at lukten holder hele dagen, uten at det blir påtrengende. Mer skulle det ikke til for å gjøre en travel regnværsdag til en ordentlig glad-dag.

Bildet er lånt hos 99perfume.com

Blogglotteri enda en gang

Denne gangen vil jeg reklamere litt for blogglotteriet inne hos Briggs lekehus.
Denne bloggen er et oppkomme av kreative ideer, gjenbruk og retrostil med glad fargebruk. Jeg får godt humør av bildene hennes. På toppen av det hele er hun en av junikandidatene i Dagbladets kåring av Norges beste interiørblogg, som man kan stemme på her.

Frøken Biomangfold

Månedens temautfordring på Moseplassen er Frøken Stemor. Som bloggens eier skriver; en av de minst diskriminerende blomstene. I den sammenhengen presenterer jeg Frøken Biomangfold.

Som fersking i hageverdenen har jeg prioritert enkelte bed foran andre i hagen. Dette har medført at noen flekker har fått ligge brakk, mens andre har vært prioritert. I de nedprioriterte bedene har biomangfoldet fått fritt spillerom, og denne blonde frøkna sto så fint mellom flereårs overvintrede blå hagestemor, gress- og ugresstuster, perleblomster og noen relativt kraftige eksemplarer av løvetann. (Som for øvrig gjerne ønsker å delta i en framtidig konkurranse under temaet "Frøken Frodig".) Vi har vel alle lært at monokulturer ikke er noe å trakte etter?

Sommerforberedelser

I påvente av at Mjøsa skal stige enda litt til, slik at seilbåten kan sjøsettes, har jeg startet forberedelsene til seilsesongen på min måte, oppfriskning av knuter. Det finnes et utall knuter som er kjekke å kunne, og jeg "kan" bare noen få. Forleden fikk jeg en genial forsinket bursdag av snill kusine og hennes ektemann: Grunnkurs i knuter. Kurset består av en pakke med fargeglade tau i ulik tykkelse, et hefte med de viktigste knutene og en instruktiv plakat. Plakaten har fått ramme på seg, og skal henges opp på et egnet sted for knuteøvelser. (Mannen i huset mener at tid tilbrakt på do bør benyttes til slik læring, og jeg tror han skal få viljen sin.)

Til nå har jeg øvd meg på:

Pålestikk
Åttetallsløkke

Åttetalls øyestikk

Blogglotteri

En av de bloggene jeg har fulgt lengst, Huset på planen, feirer ettårsjubileum med lotteri med fine premier. Denne bloggen er absolutt verdt å besøke for inspirasjon til interiør og mat.

Drømmer

Denne uken slenger jeg meg på mandagstema igjen.

Drømmer kan være så mye. Noen er rene visjoner, andre er rent konkrete ønsker. Noen er mareritt, andre igjen er hyggelige fantasier. Jeg har grepet tak i en svært konkret og huslig drøm jeg har hatt en stund: et ryddigere kjøleskap og mindre avfallsproduksjon. Slike drømmer kan man gjøre noe med. Min drøm ble realisert da jeg fant en hel mengde kjøkkenutstyr på Hadeland glassverks vårsalg. Blant de fine tingene var det et brett fra Marimekko som falt i smak. Nå er pålegget samlet på dette brettet, og - tada - frokostbordet dekker nesten seg selv. Brettet går rett inn i en av hyllene i kjøleskapet. Resultatet er blitt bedre oversikt, færre tørre osteskorper og påleggsrester bakerst på hyllene, færre dobbeltkjøp og mindre som går i søpla. Penger og avfall spart, og du verden så praktisk.

I tillegg hadde de jammen et fint forkle i samme serie. Med dette slipper klærne å få flekker som kan være et mareritt å fjerne.

Elgkarbonader

Jeg har nylig tatt en gjennomgang av innholdet i fryseren og gjort en liten realitetssjekk: Når man kjøper en halv elg hvert år; hvor stor er da sjansen for at et kjøttstykke merket "grytekjøtt" og et annet merket "bankekjøtt" fra 2008 kommer til å bli tilberedt etter alle kunstens regler? ...Særlig når jeg har flere biter fra 2009 med samme navn... Vel, svaret gav seg igrunnen selv, den sannsynligheten er ikke veldig stor her i huset. Likevel, jeg hadde jo masse flott kjøtt, og ressursene må utnyttes.

Flere kilo kjøtt ble derfor tint opp og kjørt i kjøttkverna i dag.Deretter ble det karbonadeproduksjon. Til 1,8 kg karbonadedeig tilsatte jeg to egg, og "passe mye" urtesalt, nymalt pepper og litt muskatnøtt.

Deigen ble formet til boller, klemt flate og stekt i stekepanna.

Til slutt sto jeg med 32 sjarmerende ujevne, men svært velsmakende karbonader på kjøkkenbenken. De aller fleste ligger nå i fryseren, og utgjør basis til mange raske middager framover. Kjøkkenjegeren syntes resultatet luktet himmelsk.

Jeg stekte også opp en del karbonadedeig som ble frosset ned i porsjonsposer. Raskt og greit til pizza, taco, lasagne eller gryteretter. Alt i alt er jeg igrunnen ganske fornøyd, både med meg selv og resultatet.

Påskestemning

Påskeferien har føltes som en velfortjent pause etter en arbeidskrevende vinter. Kanskje nettopp derfor ble vi begge syke i ferien. Overhodet ikke alvorlig, men en ærlig og redelig, og ikke minst kraftig, forkjølelse er motivasjon nok til å holde seg i ro hjemme. Ingen hyttetur på oss denne ferien. Heldigvis er vi på bedringens vei, begge to. Likevel: hjemmepåsken har vært fin. Vi har kost oss med filmer, bøker, påskegodt og hørespill på radio. Akkurat som vi ville gjort på hytta.

Skapene våre har aldri vært fylt av påskepynt, men noen forfriskende (og kanskje også helsebringende?) gule detaljer har vi omgitt oss med.

Appelsiner i et fat på stuebordet kan være en fristende c-vitaminbombe.

Narcisser hører påsken til, og takket være denne posten hos Alt godt har jeg fått inspirasjon til ulik etterbruk.

En søt Sissel-skål fra Figgjo flint er "påskeegget" vårt. Skålen har riktignok ikke eggeform, men innholdet har. Mandelegg fra Anthon Berg er suverent påskegodteri.

Da gjenstår det kun en dag av ferien. Deler av den skal etter planen tilbringes på auksjon. Spennende å se om vi kommer hjem med noen funn.

Særskriving

En trenger ikke være lingvist for å være interessert i norsk språk, og i årevis har jeg vært medlem i AMO, astronomer mot orddeling. For den som er opptatt av norsk rettskriving finnes det litt av hvert å glede seg/gremmes over på disse nettsidene. Det er imidlertid ikke ofte jeg har funnet egne eksempler som er så til de grader "artstypiske" som bildet viser. "Lamme lår" har jo vært gjentatt så ofte at det nærmest står som en klisje på hvor feil det blir når en deler ord som ikke skulle vært delt. Tydeligvis finnes det fremdeles noen som ikke har fått med seg dette. Her har plakatskriveren til og med funnet det nødvendig å understreke at lårene er helt lamme. Det er slett ikke snakk om noen delvis lammelse her, nei!
Motivet kommer fra Spar i Østre Gausdal, og bildet ble tatt under gjennomreise på søndag. Vi stanset for å fotografere, humret litt over språkkunnskapene i bygda, og kjørte videre. Vel hjemme viste det seg at eksempelet er verre enn som så. Utenfor en annen Spar-butikk, i et annet fylke, fant jeg en nøyaktig maken plakat.

Jeg visste faktisk ikke at salgsplakatene til Spar-butikkene med "tusjskrift" var trykket opp. Det er sikkert flere grunner til at de er det, for eksempel for å sikre seg at alle butikkene annonserer samme varer på samme måte. Å sikre seg at alt blir annonsert riktigst mulig kan i alle fall ikke ha vært et argument!

Earth Hour

Nanne støtter selvsagt Earth Hour, og i kveld har huset vært mørkelagt. Dvs, helt mørkelagt har det slett ikke vært, for jeg har en anselig samling lysestaker og lyslykter som stadig er i bruk. Både i kjøkkenet og stua har det derfor brent levende lys i kveld.

Motforestillingen mot Earth Hour er gjerne at en time med slukket lys ikke bidrar til et bedret klima. Dette er heller ikke meningen. Handlingen er en symbolsk markering og synliggjør vilje og evne til å samarbeide mot klimaendringene. Stemningsfullt og samtidig meningsfylt.

Tror jammen vi skal ha vår egen Earth Hour oftere.

Folkhemmet

Iblant får jeg spørsmål om hvordan det er å både bo og jobbe sammen, og det attpåtil i en familiedrevet bedrift, slik vi gjør hos oss. Svaret er rett og slett at det er fint. Vi leter ikke etter problemer, og ingen av oss er sure lenge av gangen. Å ha en felles interesse av å arbeide med noe sammen er både givende og krevende.

Nok om det: En av de ressurspersonene vi jevnlig har kontakt med i jobbsammenheng kommer fra Sverige, og det er ikke til å komme fra at sammenlikninger mellom våre respektive land kan bli et samtaletema. Nå høres det sikkert ut som ingen av oss noen sinne har satt vår fot utenfor bygda før. Riktig så ille er det ikke ;)

For en tid tilbake, jeg tror det var i forbindelse med julen, kom vi inn på emnet høytider. Vi har derfor lært at når Rörstrand-serviset står på bordet, da er det "högtid i folkhemmet".

Tilfeldighetene vil ha det til at vårt penservise kommer nettopp fra Rörstrand. Serviset havnet hos oss som følge av at min far fikk et uventet tilslag på en auksjon. Med dette dekketøyet i skapet var det bare rett og rimelig at vi inviterte vår svenske kontakt til vårt "folkhem", for å forebygge at lengselen til hjemlandet skulle bli for sterk mens han er på besøk i vår bedrift, slik han har vært noen dager denne uken.

Bildene er tatt før vi koste oss med elgkjøtt med godt tilbehør.

Etter at gjestene var dratt, tilbrakte vi resten av kvelden med kvalitetstid over oppvasken. Det er konsekvensen av å bruke et servise med gulldekor og stempler fra 1948 til 1965.

Mandagstema - Dybde

Til denne ukens mandagstema har jeg valgt et bilde som også ligger som bilde på forsiden av bloggen. Bildet viser ett av de relativt få sjømerkene som ligger i Mjøsa, mellom en holme og land. Sjømerkene er jo der nettopp for å vise hvor det er størst dyp, så dermed skulle temaet dekkes. Siden Mjøsa er en regulert innsjø, synker vannstanden på vinterstid, og sjøbunn og skjær blottlegges. Bildet ble tatt en fin vårdag for noen år siden. På slike dager er dette området et populært turmål, med flere kulturminner som er spennende å se for både barn og voksne.

Geologiinteresserte har også mye å glede seg over i området, og skjæret som sjømerket står på er en liten representant for dette. Store deler av året er dette dekket av vann (i flytende eller pulverform), og mang en båteier har stiftet bekjentskap med denne kalksteinsfolden på tross av sjømerket... De ønsker seg trolig enda større dybde.

Vår i stua - vinter ute

Denne helga har det snødd og blåst, men med februar over om en time nærmer våren seg. Både morgener og ettermiddager er merkbart lysere, og når lyset kommer tilbake blir jeg mer våken og energisk.
Sofaputene våre var overmodne for utskifting, og på lørdag kom det nye puter på plass i sofakroken, også disse i energiske farger. Selvom blått er blitt flagget som årets farge foretrekker jeg nesten bestandig gult, grønt og jordfarger selv, så da ble det slik. Jeg tror ikke jeg kommer til å angre. Putene er faste og store og fylt med dun, så etter en prøvehvil har de fått godkjentstempel hos oss.

En bukett tulipaner fikk også bli med hjem for å forsterke vårstemningen.

Spektakulær overnatting

"Tør du sove her?" er en overskrift på GD.no i dag.

Jeg tør, og jeg vil! Og jeg vet hvor og hvordan!
En av allmenningene i hjemkommunen begynte for noen år siden å se på mulighetene for å tilby utradisjonelle overnattingsplasser høyt oppe i trærne. For 5-6 år siden ble den første tretopphytta satt opp og tatt i bruk. Dette har vært vellykket, og nå er flere hytter på gang. Den første hytta som ble satt opp har jeg vært på besøk i, og det er utrolig fint å plassere seg på en veranda seks meter over bakken og kjenne seg midt i naturen. Sjansen for å komme tett på dyr og fugler er stor, og stillheten er bare å nyte.

Hyttene formidles faktisk gjennom Norske Vandrerhjem. Dette skulle tyde på at vandrerhjemmene har endret seg noe de senere årene. De likner i alle fall lite på de vandrerhjemmene jeg husker fra korpsturer og interrail.

Da er det bare å drømme om å våkne her:

Bildene er lånt fra Hyttepuls - GD på nett.

Mammutsalg

I dag startet årets Mammutsalg. Etter jobb bar det derfor til nærmeste bokhandler for å se om de hadde igjen noe av det jeg hadde sett meg ut fra årets katalog. Det hadde de, så nå gleder jeg meg til å kose meg med bøker om kalde steder og skumle ting. Det er få ting som kan måle seg med avspenningen en får når en blir oppslukt av en spennende bok. En skal ikke se bort fra at jeg tar turen innom årets mammut flere ganger.

Sommerdrøm

Selvom det er torsdag og ikke mandag, lar jeg meg friste til å legge ut et bilde som passer til mandagstemaet sommerdrøm.
I hagen har vi to morelltrær som blomstrer så flott tidlig på sommeren. På en varm og lys sommerkveld er de litt av et syn.
Hver sommer gleder vi oss til flotte moreller, og hver sommer har vi forsetter om å dekke til trærne med nett slik at vi får noen av bærene for oss selv. Hver sommer kommer vi på dette akkurat litt for sent... I løpet av de fire årene vi har bodd her, har vi frydet oss over å kunne meske oss med 10-12 bær. Tilsammen. Skjærene i nabolaget har derimot forsynt seg så kraftig at de knapt er flyvedyktige etter morellfesten. Men sommer blir det likevel, og det er bare å glede seg. Denne sommeren kan det hende nettingen kommer på plass.

Lysende overraskelse

Med ujevne mellomrom får jeg spørreundersøkelser på mail. Noen tar 2-3 minutter mens andre krever kanskje 20 minutter av min tid. Helt i orden for meg; jeg har ment ting om blant annet dagligvarebutikker, reklamefilmer og banktjenester. I halvsvime har jeg sett at "undersøkelsen blir belønnet med xx poeng". Poengene har jeg som regel vekslet inn i en donajson til Røde kors eller en grasrotmottaker. En dag oppdaget jeg at en også kunne veksle inn poengene i gaver. Dette var nytt for meg, og jeg hadde ikke så store forventninger da jeg gikk inn i gavelisten. Til min store glede fant jeg ut at jeg hadde nok poeng blant annet til to blanke Kivi lyslykter. For en gangs skyld fikk Røde kors være Røde kors, og lyslyktene ble bestilt. Nå er de ankommet og skaper vårlig stemning på spisestuebordet sammen med en duk arvet fra Bestemor. Koselig på en småkjølig vinterkveld.

Mandagstema liten/stor

Denne ukens mandagstema, liten/stor ble en utfordring. Hvordan skal jeg tolke temaet?

Etter litt leting i bildearkivet falt valget tilslutt på denne karen:

Han er (selvsagt) Norges peneste hund, i likhet med de fleste andre hunder. Til forskjell fra en del andre er imidlertid denne gutten, tross sin relativt voksne størrelse på noen-og-tredve kilo, i mange sammenhenger temmelig liten inni seg. Han sitter allerhelst på fanget eller i armkroken i sofaen, og vil veldig gjerne sove i senga vår på natten. Å gå tur med ham kan være litt av en sosial happening. Mange barn vil klappe ham, og også voksne har kommet bort og bedt om å få klø ham litt bak ørene, "fordi han ser så snill ut", som de gjerne sier. Setninger som "Åååh, den ser ut som en ulv. Kan jeg få kose ham?" er trolig ikke hverdagskost for veldig mange. Heldigvis er han glad i mennesker og temmelig sosial. Kanskje tror han at han selv er et lite menneske? Med denne bakgrunnen synes jeg igrunnen han passer godt til temaet. Han er selv både stor og liten, og vinner venner blant store og små.

Nettabstinenser

Da august gikk over i september, gikk modemet vårt over til de evige jaktmarker. Samtidig skulle vi bytte nettleverandør, og tenkte at vi kunne være nettløse i en overgangsfase. For å gjøre en lang historie kort; overgangsfasen viste seg å bli nær fem måneder lang, og i dag er vi endelig på nett igjen. Hurra!

Jeg har sett gjennom bilder som er tatt siden forrige gang jeg blogget, og dette er noe av det jeg har gjort siden sist.

Vært på gråværstur på fjellet.

Lagt igjen en hel del kroner hos veterinærvakta og samtidig sendt stygge tanker til de som kaster glassflasker langs vegen.

Tilbrakt noen jobbtimer i en nattestengt tunell.

Laget turmat-niste-omelett (mange ganger).

Besøkt Nidarosdomen

Funnet en fantastisk fin rasteplass.

Gjort bra auksjonsfunn, her representert ved et Turi design-fat fra Figgjo (Grill).

Pyntet til julefest.

Tatt vare på juleblomstene til langt uti januar.

Noen måneders fravær fra surfing og blogging er ikke verdens undergang, men jeg ser fram til Facebook på PC istedenfor mobil.