Vår i stua - vinter ute

Denne helga har det snødd og blåst, men med februar over om en time nærmer våren seg. Både morgener og ettermiddager er merkbart lysere, og når lyset kommer tilbake blir jeg mer våken og energisk.
Sofaputene våre var overmodne for utskifting, og på lørdag kom det nye puter på plass i sofakroken, også disse i energiske farger. Selvom blått er blitt flagget som årets farge foretrekker jeg nesten bestandig gult, grønt og jordfarger selv, så da ble det slik. Jeg tror ikke jeg kommer til å angre. Putene er faste og store og fylt med dun, så etter en prøvehvil har de fått godkjentstempel hos oss.

En bukett tulipaner fikk også bli med hjem for å forsterke vårstemningen.

Spektakulær overnatting

"Tør du sove her?" er en overskrift på GD.no i dag.

Jeg tør, og jeg vil! Og jeg vet hvor og hvordan!
En av allmenningene i hjemkommunen begynte for noen år siden å se på mulighetene for å tilby utradisjonelle overnattingsplasser høyt oppe i trærne. For 5-6 år siden ble den første tretopphytta satt opp og tatt i bruk. Dette har vært vellykket, og nå er flere hytter på gang. Den første hytta som ble satt opp har jeg vært på besøk i, og det er utrolig fint å plassere seg på en veranda seks meter over bakken og kjenne seg midt i naturen. Sjansen for å komme tett på dyr og fugler er stor, og stillheten er bare å nyte.

Hyttene formidles faktisk gjennom Norske Vandrerhjem. Dette skulle tyde på at vandrerhjemmene har endret seg noe de senere årene. De likner i alle fall lite på de vandrerhjemmene jeg husker fra korpsturer og interrail.

Da er det bare å drømme om å våkne her:

Bildene er lånt fra Hyttepuls - GD på nett.

Mammutsalg

I dag startet årets Mammutsalg. Etter jobb bar det derfor til nærmeste bokhandler for å se om de hadde igjen noe av det jeg hadde sett meg ut fra årets katalog. Det hadde de, så nå gleder jeg meg til å kose meg med bøker om kalde steder og skumle ting. Det er få ting som kan måle seg med avspenningen en får når en blir oppslukt av en spennende bok. En skal ikke se bort fra at jeg tar turen innom årets mammut flere ganger.

Sommerdrøm

Selvom det er torsdag og ikke mandag, lar jeg meg friste til å legge ut et bilde som passer til mandagstemaet sommerdrøm.
I hagen har vi to morelltrær som blomstrer så flott tidlig på sommeren. På en varm og lys sommerkveld er de litt av et syn.
Hver sommer gleder vi oss til flotte moreller, og hver sommer har vi forsetter om å dekke til trærne med nett slik at vi får noen av bærene for oss selv. Hver sommer kommer vi på dette akkurat litt for sent... I løpet av de fire årene vi har bodd her, har vi frydet oss over å kunne meske oss med 10-12 bær. Tilsammen. Skjærene i nabolaget har derimot forsynt seg så kraftig at de knapt er flyvedyktige etter morellfesten. Men sommer blir det likevel, og det er bare å glede seg. Denne sommeren kan det hende nettingen kommer på plass.

Lysende overraskelse

Med ujevne mellomrom får jeg spørreundersøkelser på mail. Noen tar 2-3 minutter mens andre krever kanskje 20 minutter av min tid. Helt i orden for meg; jeg har ment ting om blant annet dagligvarebutikker, reklamefilmer og banktjenester. I halvsvime har jeg sett at "undersøkelsen blir belønnet med xx poeng". Poengene har jeg som regel vekslet inn i en donajson til Røde kors eller en grasrotmottaker. En dag oppdaget jeg at en også kunne veksle inn poengene i gaver. Dette var nytt for meg, og jeg hadde ikke så store forventninger da jeg gikk inn i gavelisten. Til min store glede fant jeg ut at jeg hadde nok poeng blant annet til to blanke Kivi lyslykter. For en gangs skyld fikk Røde kors være Røde kors, og lyslyktene ble bestilt. Nå er de ankommet og skaper vårlig stemning på spisestuebordet sammen med en duk arvet fra Bestemor. Koselig på en småkjølig vinterkveld.

Mandagstema liten/stor

Denne ukens mandagstema, liten/stor ble en utfordring. Hvordan skal jeg tolke temaet?

Etter litt leting i bildearkivet falt valget tilslutt på denne karen:

Han er (selvsagt) Norges peneste hund, i likhet med de fleste andre hunder. Til forskjell fra en del andre er imidlertid denne gutten, tross sin relativt voksne størrelse på noen-og-tredve kilo, i mange sammenhenger temmelig liten inni seg. Han sitter allerhelst på fanget eller i armkroken i sofaen, og vil veldig gjerne sove i senga vår på natten. Å gå tur med ham kan være litt av en sosial happening. Mange barn vil klappe ham, og også voksne har kommet bort og bedt om å få klø ham litt bak ørene, "fordi han ser så snill ut", som de gjerne sier. Setninger som "Åååh, den ser ut som en ulv. Kan jeg få kose ham?" er trolig ikke hverdagskost for veldig mange. Heldigvis er han glad i mennesker og temmelig sosial. Kanskje tror han at han selv er et lite menneske? Med denne bakgrunnen synes jeg igrunnen han passer godt til temaet. Han er selv både stor og liten, og vinner venner blant store og små.