Fascinert

På sensommeren har det dukket opp en del edderkopper i hagen. De fanger insekter og gjør en god jobb. En kan mene hva en vil om edderkopper, og jeg må innrømme at det kiler litt ekkelt i magen når jeg finner de som er litt store, men perfekte spindelvev er alltid like fascinerende. Nettet på bildet har overlevd et ekstremt regnskyll, uten skade, og med duggdråper på alle trådene ble det mulig å fange motivet med kameraet også.

Mandagstema og sykefravær

Etter en kjedelig influensauke, der jeg stort sett har sovet, har jeg våknet opp til ny frisk. Ikke har jeg jobbet, ikke har jeg blogget, ikke har jeg lest bøker eller... tja... noe som helst.

For å komme igang igjen med blogging kaster jeg meg på denne ukens mandagstema: kirke.

Vi har tatt en del kirkebilder av typen "bilferie i Norge", "nyinnkjøpt bil i sakrale omgivelser" og "Bloggenanne peker på kirker hun ser". Ingen av dem var spesielt presentable. Bildet jeg fant i arkivet er tatt fra seilbåten en gråværsdag i fjor sommer. Midt i bildet kan en ane Ringsaker kirke, en steinkirke fra midten av 1100-tallet.

Vi seiler på Mjøsa, og det går sjelden veldig fort, men vi har til gjengjeld veldig hyggelige seilturer. Denne kirken er synlig over ganske store avstander, og dermed tenker trolig observante lesere at Bloggenanne kunne brukt litt mer tid på å stille skarpt før hun fotograferte. Det kunne jeg nok gjort. Hadde jeg ventet etpar timer med å ta bildet, ville jeg i tillegg sluppet å bruke max zoom, både optisk og digitalt på IXUS-en min.

Kanskje kan bildet kalles impresjonistisk?

Alenetid for hunden og meg

Med sommerferien vel overstått har mannen i huset dratt på en liten jobbreise, og forlatt hunden og meg alene hjemme. Vel, vi er ikke bare hjemme, det er tross alt ikke sommerferie for oss lenger, heller. Med "oss" mener jeg faktisk hunden og meg, for noen av oss er så heldige at vi er i en jobbsituasjon der hunden kan være med.

Når vi er alene hjemme er hunden mye mer på vakt enn når alle tre er samlet. Han følger med meg de fleste steder, og venter tålmodig på den andre siden av døra hvis jeg ber ham bli der han er mens jeg befinner meg på den andre siden.

Alene-hjemme-tilværelsen handler om å kose seg mest mulig, så for øyeblikket har jeg te i koppen, levende lys på bordet, og en Miss Marple-film i DVD-spilleren. Jeg liker filmatiseringene av Agatha Cristie-romanene om Poirot og Miss Marple, og har særlig mange av førstnevnte. Flere av dem har forresten utrolig fine art deco-detaljer. Miss Marple-filmene mine fant jeg i en "Special collection" i sommer. Så veldig "special" er neppe denne "collection-en", siden den befant seg til en rimelig penge på Elkjøp. Filmene er uansett verdt å eie.

Frøken rose 2009

Moseplassen utfordrer leserne sine til å vise fram rosefavorittene sine i august. Hittil har jeg ikke tatt mot til meg til å delta i blogg-konkurranser, men rosebuskene mine blomstrer trassig i regnet, og en konkurransedeltaker pekte seg raskt ut. Hva "hun" egentlig heter, vet jeg faktisk ikke. Rosene var ferdig plantet da vi kjøpte huset vårt en snørik vinter for noen år siden, og ingen merking er å finne. Da hageinteressen min er relativt nyvunnen, mottar jeg gjerne tips som kan hjelpe meg å identifisere "henne". Av åpenbare grunner kaller jeg bare kandidaten "Frøken nybadet". Hun har til og med to, litt yngre og mer sjenerte søstre, som holder seg kledelig i bakgrunnen.

Sommerutflukt

Tidligere denne uken tok vi en tur til Hadeland glassverk. Området er et trivelig utfluktsmål, og været tillot faktisk at vi kunne sitte ute og kose oss med kaffe og is. Det er mye fint å se i butikkene på Hadeland, også. For noen år siden fikk jeg to rødvinsglass i serien Biri Continental i gave. Glassene er pene og velformede, og passer både på festbordet og til sofakroken. Denne serien har jeg ikke sett i butikken den siste årene, så da jeg fant dem til 69,-/stk i lagerutsalget fikk 6 stykker bli med meg hjem. Jeg har ikke lykkes i å finne noen fine bilder av disse glassene, så jeg får ikke vist dem fram nå.

Jeg er veldig glad i levende lys hele året og har lysestaker i mange varianter rundt om i huset. På Hadeland skaffet jeg meg to små lyslykter i serien Flower Power. Hjemme har de fått selskap av Kivi-lyslyktene som jeg kjøpte tidligere i sommer. Til tross for at de nesten er så ulike som de kan bli, står de fint sammen.

I et tidligere innlegg har jeg vist et av mine ønskeglass; fatet/bollen Cadmium, designet av Maud Gjeruldsen Bugge for Hadeland glassverk. Prisen for dette blikkfanget er imidlertid temmelig stiv, så ikke engang et av 2. sorteringsfatene i fabrikkutsalget fikk bli med hjem. Istedenfor Cadmium nøyde jeg meg med en dekketallerken i Galakse-serien. Om ikke annet er designeren den samme. Dekketallerkenen skal gjøre nytte som kakefat hos oss.

Alt i alt var vi enige om at vi hadde hatt en riktig fin dag.

Galaksebildet er lånt fra Hadeland Glassverks produktbilder.

Sommerferie

Nå har bloggpausen vært veldig lang, men jeg har kost meg stort. Hele forrige uke ble tilbrakt på lang biltur til Vestlandet. Besøk hos et gjestfritt og hyggelig vennepar, med god mat, god vin, fine turer i variert vestlandsvær og total avslapning bidro til en ypperlig og avkoblende ferie i vestlandshovedstaden (Bergen, for de som måtte lure...)

Kameraet ble liggende mye i ro, men en utflukt til Øygarden ble i alle fall delvis foreviget. Øygarden er virkelig en perle, ukjent for de fleste av oss innlandskrabber. Den lave øyrekken, med værhard utside der England er neste, og en lunere "innside", med utsikt mot fastlandet, slutter ikke å fascinere meg. At det velkjente bergensregnet i tillegg gjerne passerer disse øyene uten å slippe så mange dråper, er heller ingen ulempe.

Spontantur

Omtrentlig referat fra chat mellom Nanne og hyggelig kusine onsdag kveld i 22.30-tiden:
Nanne: Hva driver du med om dagen da?
Kusine: Skal ikke jobbe før på søndag.
Nanne: Samboer må jobbe litt i ferien sin, så jeg må få tiden til å gå alene. Kunne tenkt meg en oslotur. Lyst på besøk?
Kusine: Ja, selvsagt. Når hadde du tenkt?
Nanne: Hva med i morgen?
Kusine: Ja, det går fint. Du blir vel over?
Nanne: Skal bare sjekke togtidene. (Litt pause) Kan være på Oslo S 11.34.
Kusine: Ikke pakk så mye, da. Vi skal jo gå en del i byen.

... og det var vel stort sett det hele.
Morgenen etter satt jeg med historiens, for min del, minste reiseveske på toget. Undertøyskift, litt toalettsaker og en ekstra topp var alt som trengtes. At jeg i det hele tatt leste værvarselet på Yr før jeg reiste var egentlig bare tull, for det medførte at jeg dro med meg en jakke jeg slett ikke trengte.

Bildet viser reisevesken. Stor takk til Mandarina Duck for å ha laget en praktisk og anvendelig veske, og ikke mindre takk til grei svigerinne som gav den bort etter opprydning i skapene sine.

Det ble to koselige dager med lunsjing ute, kafebesøk, litt shopping, grilling, rosevin og godt selskap. Min kusine og hennes mann er både gjestfri, hyggelige og sporty som tok imot overnattingsbesøk på øyeblikks varsel.

Av nyinnkjøp kan jeg spesielt nevne to sandfargede Kivi lyslykter fra Ittala. De lyser fint opp på stuebordet nå. Jeg liker fargen veldig godt fordi den er så nøytral og står godt til nesten alt.

I tillegg ble det nyforsyninger fra O&Co og Les Palais des Thes. Disse er ikke tatt i bruk ennå, men de skal komme til stor glede.
Basilikumoljen er god til salatdressinger, men en dæsj i pizzafyllet gjør også lykke.

Undring

Hvorfor
· skryter enkelte, særlig idrettsutøvere, av at de ikke leser bøker?
· blir disse forherliget på grunn av/på tross av dette?
· synes mange tenåringer det er fint å være oransje i ansiktet?
· sliter jeg med å like 80-talls-retro-moten?
· vil ingen bli sett levende, eller halvt bevisstløse, i en syrebeiset furusofa med fargeglade stofftrekk på tross av at dette er 80-talls godt som noe?
· er vi så opptatt av været?
· er rettskriving nærmest blitt umoderne?
· lar jeg meg underholde av sosialpornografi som ”Partydronninger” på TV?
· lar vi oss lure av tendensiøs, populistisk enkeltsakspolitikk?
· er det så mye fotball på TV?
· dekkes ikke arrangement som NM for janitsjar- eller brassband, landsstevnet i Norges bygdeungdomslag, eller Norges Speiderforbunds landsleir på en god måte i media, på tross av flere tusen deltakere? En tilsvarende stor fotballturnering ville ikke gått upåaktet hen.
· dukker mange bloggideer opp mens jeg er på jobb?

Ahh, ideer til synsetekster for sene høstkvelder...

Bildet er lånt fra Nysgjerrigper - anbefalt side for både store og små.

Murphy's lov i praksis

Huset vårt er bygget i 1994 og har en terrasse på over 60 kvadratmeter. Herlig uteplass i sola, men de siste årene har gulvet dessverre vansmektet. Behovet for overflatebehandling av gulvet var stort, og allerede for to år siden hadde vi intensjoner om oljing. Olje og koster ble innkjøpt, og dermed begynte det å regne,
og regne,
og regne.
Arbeidet ble derfor ikke utført den sommeren.

I fjor ble arbeidet utsatt uten at jeg nå husker hvorfor. I år var behovet for gulvpleie prekært, og i går, etter at sola hadde gjemt seg bak et annet bygg, gikk vi igang med arbeidet. Utetemperaturen hadde sunket til 28 grader, må vite...

Etter iherdig oljing av nesten hele gulvet var det tomt i de tre spannene vi hadde kjøpt.

"Ja ja, ingen skade, vi tar en tur til fargehandelen og bunkrer opp mer etter jobb i morgen", tenkte vi. I ettermiddag, ikke lenge før stengetid, troppet vi derfor opp med et tomt spann og ba om mer av samme slaget.
Dette viste seg lettere sagt enn gjort.

Til å ha jobbet med miljø og helse, vært verneombud og stort sett hatt sterk interesse for arbeidsmiljø og miljøsaker generelt, har jeg vært utrolig sløv til å følge med på malingsbransjen de siste årene. (Dette er et innkjøpsområde som med skam å melde har vært overlatt til mannen i huset.) Overraskelsen var derfor stor da damen i fargehandelen satte opp et ansiktsuttrykk som tydet på problemer. Det viste seg at den oljen vi var så fornøyd med var utgått, og at det en heretter skal bruke som "olje" er en slags vannbasert materie.

På toppen av det hele lar gammel og ny type overflatebehandling seg dårlig kombinere, og damen mumlet noe om "matte ned gulvet", "flassing", "fargeforskjeller" og andre ting som kan gi selv den mest positive person mer enn et snev av motløshet.
Heldigvis viste det seg at det fantes erstatningsprodukter likevel. Strøk 2 på gulvet heter dermed "antiskli" istedenfor olje. I dag har jeg lært at antiskli er en slags gulvbeis, og beiser kan fremdeles være oljebasert. Den var seigere å påføre, men resultatet dekker akkurat passe godt og ser lovende ut.

Heldigvis er det noen år til neste gang.

Bildet er fra første lag - olje.

Snart 30 år som sølvsamler

Jeg har en fornuftig mor. Som barn synes en ikke nødvendigvis at fornuft er den beste egenskapen hos foreldre (Kunne de ikke heller være kjempekule, med fri leggetider, godteri midt i uka, sjokoladepålegg og en ubegrenset kilde til lommepenger?), men som voksen er en takknemlig for all fornuft som ble brukt, og i tillegg forsøkt overført, til avkommet.

Et av min mors absolutt fornuftige påfunn da jeg var barn, var å sørge for at jeg begynte tidlig å spare på sølvtøy. Jeg fikk selv velge hvilket sølv jeg ville samle, og så fikk faddere og enkelte andre et hint om dette før neste bursdag. Nøyaktig hvor gammel jeg var da dette skjedde husker jeg ikke, men etter eliminering og kvalifisert gjetning vil jeg anslå at jeg var 7-8 år.

Det er for mye å forvente at en 7-åring skal ha opparbeidet seg en smak som er tidløs og varer livet ut, og som barn flest likte jeg tydelige mønstre. Valget falt på Ringebu-sølv, som jeg syntes var aller flottest der og da. Skulle jeg tatt valget som tenåring eller tidlig i 20-årene, ville jeg trolig valgt ganske annerledes (fra Lilje til Drage og tilbake igjen), men nå er jeg veldig fornøyd med, og litt stolt over, eget valg som veldig ung. Jeg har stor sans for de art-deco-inspirerte linjene i mønsteret. At det er et mønster som ikke "alle andre" har, er heller ingen ulempe.

Etter flere års iherdig samling, og uten å ha lagt inn en krone i egenkapital, har jeg en anstendig mengde teskjeer, dessertskjeer og påleggsgafler. I tillegg har jeg noen av de "store" bestikkdelene. I en alder av 36 har jeg kommet til den konklusjon at jeg trolig kan prøve å bidra litt til samlingen selv også. Sølvtøy er dessverre ikke i en slik prisklasse at en kjøper 6 eller 12 kniver og gafler i slengen, så planen er å tråle bruktmesser, auksjoner og nettsteder for å videreføre den gode samlingen som ble påbegynt i barndommen. Gleder meg til å kunne dekke et pent middagsbord med eget sølv.

Bildet av Ringebu er fra Gullsmedgaver.

Tidligere oppdagelser bekreftet

Mye er skrevet om kjønnsroller og grilling, men jeg har alltid avfeid det som stereotypier og oversettelser av utenlandske artikler. Inntil idag.

Jeg er eneste kvinnelige ansatte i en produksjonsbedrift, og attpåtil samboer med daglig leder. I dag har vi hatt grilling etter jobb sammen med en nabobedrift. Ingen av virksomhetene er store, og tilsammen var vi 18 personer. To damer og resten menn.

I andre sammenhenger når mat er involvert har gutta med største selvfølgelighet tatt det for gitt at vi damene har hatt overoppsynet med det kulinariske. Idag var det helt annerledes.

Etter at grillen ble varm hadde flere av karene på mystisk vis klart å utstyre seg med kokkeluer, grillklyper, stekespader og annet obligatorisk grilltibehør. Ting jeg bare hadde lest om på forhånd var plutselig virkelighet!

Jeg skal ikke våge meg inn på teorier om hvorfor det er sånn, bare konstatere at av og til stemmer tabloidforenklingene.

Bildet er lånt fra Life in the fast lane, og er ikke helt betegnende for dagens seanse.

Stormoteoppgjør

Jeg er større enn jeg burde være, og jeg vet det. I følge statistikkene er jeg slett ikke alene om det heller, og antallet som er som meg er visstnok økende. Det er skrevet mye om at motebransjen følger opp dette med stormotekolleksjoner. Her må jeg, av egen erfaring, få bemerke at det finnes et visst utvalg av klesplagg for store damer, men mote kan det neppe betegnes som.

Etter å ha kikket i utenlandske nettbutikker kan det se ut som Norge ligger flere tidsaldrer bak andre land med tanke på mote for ikke-modeller. Nå er jeg av den typen som liker å prøve klær før jeg kjøper dem. For den som har en kroppsform utenfor malen er snitt, kvalitet og passform helt sentralt for om antrekket blir vellykket eller ikke. Netthandel våger jeg meg derfor bare på når jeg skal kjøpe noe fra et merke jeg har fra før og kjenner passformen til. Her i landet går jeg rett som det er i kjedebutikker med stormotekolleksjoner og butikker spesialisert for store damer.

Begge deler er like deprimerende.
Førstnevnte er gammelmodig, har dårlige snitt, dårlig søm- og stoffkvalitet og er henvist til et trangt hjørne av butikken.
Sistnevnte har bedre kvalitet, men er fremdeles gammelmodig og i tillegg dyrt. I en del tilfeller har disse butikkene store utgaver av det som var in i vanlige størrelser året før. I en gjennomsnittlig by er det gjerne bare en eller to slike butikker, så klesutvalget blir også begrenset.

Igjen og igjen spør jeg meg selv hvorfor ikke stormoteklærne like gjerne er utstyrt med sirene og blinkende skilt både foran og bak, der det står ”Stormote”.
Igjen og igjen svarer jeg meg selv: Nanne, det er virkelig ikke nødvendig. Klærne skriker ”Stormote” helt uten audiovisuelle hjelpemidler.
En typisk stormotekolleksjon består for det første ofte av en serie enkeltplagg. Det er med andre ord ingen kolleksjon, og det er ikke gitt at en enkelt kan finne plagg som matcher hverandre.
Basisplagg, som umønstrede topper, enkle bukser, rib-poloer og andre udødelige plagg i diskrete farger og god kvalitet er i tillegg helt eller nær fraværende.
Noe en derimot finner flust av, er topper med store, runde halsringinger. Dette er sjelden flatterende på overvektige.
At tverrstriper virker forstørrende er barnelærdom for de aller fleste. Denne kunnskapen synes å ha gått stormotedesignerne hus forbi. T-skjorter, gensere og topper med tverrstriper finnes for tiden ingen andre steder enn i stormoteavdelingene. (Ok, der var jeg urettferdig: Butikker som spesialiserer seg på seilklær selger kanskje fremdeles noen tverrstripede gensere til seilbruk.)
Ingen har vel heller sett særlig små og nette ut i stormønstrede gensere i glorete farger.

For meg, som er midt i 30-årene er stormotedesignet dårlig, kjedelig og gammelmodig. Hvordan utvalget føles for jenter som er 10-15-20 år yngre enn meg tør jeg nesten ikke tenke på. Mens venninnene går rundt i smarte moteklær må mange ta til takke med noe som kan likne arvegods fra bestemoren.
Min teori: Enten er stormotedesignerne onde, eller de var de svakeste elevene på designerskolen. Hvis sistnevnte stemmer fikk de neppe jobb i den ”ordentlige” motebransjen, og ble kastet ut i stormotegning mot sin vilje.

Misforstå meg rett, det finnes hederlige unntak. Det triste er at det er nettopp det de er; unntak. Hvorfor er ikke unntakene regelen?

Vi er store, vi er mange, og vi er underernærte på kule klær. Et drømmemarked, med andre ord. Hvem kjenner først sin besøkelsestid?

Dette innlegget kunne selvsagt konkludert med at alle overvektige bør slanke seg. De fleste, meg inkludert, kan sikkert det. Men i mellomtiden har vi likevel behov for å se fine ut og føle oss vel.

Bildet er lånt fra forever21.com og viser et langt sprekere utvalg enn en finner i norske butikker. Om modellen egentlig er plus size er en annen sak...

Hardføre blomster

For litt over en uke siden plantet jeg en liten potte sibirske valmuer i bedet ved inngangen. Bedet har vært sørgelig neglisjert etpar år, så etter iherdig luking ble jeg kvitt de aller fleste åkersnellene som dominerte bedet. Tanken ved å plante valmuer er enkel; i tillegg til at de er pene er de hardføre og villige blomster som sprer seg lett. Håpet er derfor at åkersnellene skal nedkjempes av sine vakre konkurrenter. I alle fall i dette bedet.

Etter at plantene ble satt i jorden har det vært nærmest sibirske tilstander hos oss. For en innlending er nordavind av en slik styrke, og over så lang tid, temmelig uvant i juni. Blomstene klarer seg, men jammen bærer de preg av dominerende vindretning den siste tiden. Mine forsøk på å fange nærbilder av blomstene i vindkulene gav heller middelmådige resultat:

Tekopp på en gråværsdag

Idag er en slik dag som ikke helt har bestemt seg for om den er en sommerdag eller kanskje en høstdag. Siden det er lite å gjøre med været, får en heller gjøre det beste ut av situasjonen som den er. En pen tekopp og te fra en riktig pen teboks gjør underverker for meg. Koppen er fra samme serie som kaffekoppen etpar-tre innlegg tidligere . Teen er "Fleur de geisha" fra Les Palais des Thés, en svært vellykket gave som jeg fikk fra min kusine. Teen er ordentlig god, og boksen er jo både utrolig pen og gjenbruksnyttig. Siden det snart er tomt må jeg enten hinte om at jeg ønsker meg mer, eller jeg må ta meg en handletur selv.

Ønskeglass

Jeg er glad i glass, og kunstglass spesielt. Glans og lysbrytning, farger og teksturer i glasset fascinerer meg. De siste ti-femten årene har det dukket opp en rekke dyktige, kvinnelige, norske glasskunstnere. To av mine favoritter, til tross for svært ulike uttrykk, er Cathrine Maske og Maud Gjeruldsen Bugge.

Ønskevase designet av Cathrine Maske:

Bildet er funnet på finn.no.

Og her er en ønskebolle designet av Maud Gjeruldsen Bugge for Hadeland glassverk:

Bildet er lånt fra Hadeland glassverk.

Fine, ja?

Sludderkanalen?

Etter et kjapt kikk på "kvinnekanalen" FEMs sendeskjema har det gått opp for meg at det knapt går en dag uten at kanalen sender noe som omhandler overnaturlighet, livet etter døden eller alternativisme av annet slag. Det være seg serier som Ghost whisperer eller "dokumentarer" av "sjette sans"-kategorien.
Rett nok er det vel flere damer enn menn som er åpne for alternativisme, men kom igjen, FEM! Få, om noen, er gladere enn meg for at det finnes tv-kanaler uten fotball og motorsport, men hva tar dere oss egentlig for? Ikke alle damer surrer rundt som noen høner og snakker om energibaner, chakra, krystallers kraft og sjelevandring! I kveldens Studio FEM får vi heldige damer som har en egen kanal enda et eksempel på tidligere liv. Det blir uten meg som tilskuer.

Istedenfor skal jeg kose meg med noe annet som også skal berøre magi og tro/overtro, nemlig denne:

Vis meg din kaffekopp

Via Huset på planen ble jeg oppmerksom på denne oppfordringen hos Fée.
Jeg har også lyst til å vise fram noen av de fine koppene mine. Den til høyre passer best til kakao med krem eller kaffelatte, så den blir ikke så ofte brukt. Jeg liker den likevel veldig godt, og har tekopp fra samme serie. Kruset til venstre fikk jeg som jobbkopp av tidligere kolleger. Snille menneskene!

Favoritting

Når jeg støvsuger, rydder, tømmer dusjsluket for hår eller driver med andre aktiviteter som er av mindre lystbetont karakter hjelper det å tenke på ting som alltid begeistrer meg.

Her er noen av mine favoritting:

• sittehengekøya


• loppemarkeder


• biblioteker


• en rekke programmer på NRK radio, for eksempel Radioteatret, Språkteigen, Verdt å vite, Herreavdelingen og P.I.L.S.


• lukten av nystekte boller


• togreiser


• at det spirer og gror i hagen

Hvorfor tenker jeg på dette idag? Jeg leter etter motivasjon for å støvsuge og vaske loftsstua, i omtrent 30 varmegrader, og gleder meg vilt til at jeg etterpå kan drikke kald saft mens jeg dingler i hengekøya og leser en god bok.

Bildet er lånt hos La Siesta

Om festing og trøtthet

Da jeg var ung, fri og singel hadde jeg helt andre festvaner enn jeg har idag. Heldigvis er livsstilen forandret slik at livet som 36-åring ikke har helt samme mønster som livet som 20-åring, vil jeg si. Det er minst tre grunner til det, og alle er nevnt i første setning. Jeg var ung, eller i alle fall yngre enn idag. Jeg var fri, i alle fall på den måten at jeg hadde svært få andre forpliktelser enn å betale husleien i tide. Dessuten var jeg singel, så hjemmelivet var bare akkurat passe spennende.

Uansett, i tidlige 20-år, med studielån i lommeboka og lenge til eksamen, var det ikke uvanlig å ta seg en fest, og en fest var ikke ordentlig med mindre det lysnet av dag før det var på tide å karre seg hjem. Antall alkoholenheter var heller ikke bestandig noe å være stolt over. Dagen etter en fest ble som regel tilbrakt i sofaen, der trøtthet og generell "uttaforhet" ble tilskrevet gårsdagens inntak.

Med fast jobb, nedbetaling av det tidligere nevnte studielånet (som dessuten er blitt supplert med huslån), samboer og bikkje er livet betraktelig endret siden den gang. Festene er heldigvis blitt sjeldnere og jeg er som regel i seng i folkelig tid.
Unntatt igår/i natt.
Jeg var i seng i 4-tiden, etter et utrolig hyggelig lag. Sola skinte og det var en nydelig morgen da jeg gikk og la meg.
Festen var totalt alkoholfri.
Likevel føler jeg meg idag omtrent som jeg gjorde etter studietidens sjøslag.

Siden jeg nekter å tro at alderen innhenter meg, lanserer jeg herved en teori om at jeg tåler uhorvelige mengder alkohol. Det er sollys når en legger seg som er problemet. Jeg har googlet litt rundt uten å finne noe som motbeviser teoremet totalt, så for meg blir dette stående som en sannhet inntil det motsatte er bevist.

Turmuligheter

Guidede turer i nærområdet er helt ypperlig for å få tips til nye utfluktsmål og å lære mer om natur, historie og kultur på hjemstedet. Her kan det være mye å hente både for innfødte og innflyttere.

Naturlos er et folkehelsepartnerskap, der Turistforeningen, kommuner og fylkeskommunen deltar. Naturlos

I morgen er Naturlosturen i mitt hjemområde en geologitur. Selvom jeg ikke akkurat er ukjent med temaet vurderer jeg å bli med. Mistenker at ruta går nesten gjennom hagen min, som har fine forekomster av Moelvtillitt.


Her er tillitten dekket av høstrød villvin.
Området er faktisk blitt en geologisk attraksjon, der det årlig dukker opp en busslast eller flere med studenter som sitter, står og klater i vegskjæringer og på blotninger med skrive-/tegneblokk, hammer og lupe. Ah, minner fra studietiden...
Heldigvis finnes det lokaliteter utenom hagen min.

Bloggliste

Andres blogglister er alltid av interesse. Hvem følger de jeg følger?
Det er nesten litt skummelt å lage en selv. Kan jeg ha glemt noen viktige? Det er alltid rom for utvidelser.
Blogglisten min er en salig blanding av kjente og, sikkert for noen, ukjente bloggere, innen kategorier som interiør, mote, humanisme, og de som bare er veldig gode, men som vanskelig kan settes i bås. Flere forslag mottas med takk!

Sommergleder

Med langhelgene i mai innser en virkelig at det er sommer og at sommerferien nærmer seg. Med sommeren kommer mulighetene for seiling på Mjøsa tilbake.

Seiling er fascinerende. En kommer seg fram helt uten motorisert hjelp (i alle fall i teorien), lytter til stillheten og slipper ikke ut annen CO2 enn den en puster ut selv. En riktig miljøvennlig og nesten meditativ måte å reise på.

I alle fall når vindforholdene tillater det. I sterk vind blir det så som så med meditasjonen, og da er man brått på actionferie istedenfor. Herover skjer ikke dette altfor ofte, heldigvis. Jeg ser fram til turer med enkle campingforhold, kjølebag, stormkjøkken, vann på kanne, og selvsagt, våtservietter til den nødvendigste hygienen.

Vi seiler ikke så fort, så Mjøsa med sine 11 mils lengde blir mer enn stor nok for overnattingsturer. Jeg gleder meg!

Retro

Jeg skal ikke påberope meg å være en interiørguru, men jeg liker å finne ut av hva som fungerer og ikke. Hos oss er det en skjønn blanding av eldre og nyere ting. Gjenbruk av gamle ting er koselig, og jeg har flere "skatter" fra mine avdøde besteforeldre.






Krydderpotten er mine besteforeldres gamle pultostkopp (!), som etter nitidig og gjentatt rengjøring har fått et nytt bruksområde. Timianplanten skal etterhvert plantes i hagen, der den forhåpentligvis får leve i flere år.

Muggen er en nyanskaffelse fra Skafferiet, men retrostilen passer godt sammen med pultost-/krydderpotten. Skafferiet er forøvrig et funn for de som liker Shabby Chic-/Country Living-stil, men har godbiter for alle, inkludert utmerkede kaker og kaffe.

Når er man voksen nok til å diskutere støvsugere?

Jeg leser, som nevnt i forrige innlegg, mange forskjellige blogger. I dag har jeg lest i den bloggen som topper blogglistene for tiden. Den bloggeren er omtrent halvparten så gammel som meg, og har i dag diskutert stuebord med en venninne, mens det slo dem at dette var et "voksentema".

Jeg var i omtrent samme alder som henne da slike ting slo meg også. Etter en lang og relativt bekymringsløs barn- og ungdom kommer en plutselig til et punkt der praktiske interiørting "tar" en. Da jeg var 18 sverget noen venninner og jeg på at vi aldri skulle bli så kjerring at vi diskuterte gardiner.

Du verden, så feil vi tok.

Jeg har hatt utallige samtaler med venninner (svært sjelden med mannlige venner) om ulike snedige og praktiske løsninger til hus og hjem. Gardiner har bare vært ett av temaene. Et av de minst kjerringaktige, forøvrig. Støvsugere, strykejern, trillekofferter, innredning av gjesterom og hvor uendelig smart det er å ha med seg våtservietter på reise, har alle vært samtaleemner i venninneflokken. Hver gang diskusjoner som dette kommer opp tenker jeg på det vi sverget den gangen. Deretter fniser vi litt, og sier noe a'la "Nå har vi jammen kjerringaktige diskusjonstema, gitt." hvorpå vi er skjønt enige om at "Men vi har jo ikke snev av kjerringpreg, noen av oss."

Trolig tar vi skammelig feil, der også...

Selvom jeg slett ikke føler at det er så mange år siden jeg var russ, skal jeg i alle fall love at jeg ikke skal late som om jeg er yngre enn mine 36 år. Jeg skal ikke kle meg som jentene på videregående, jeg skal ikke sminke meg som dem, og jeg skal (prøve) ikke drikke meg full på rusbrus.

Bildet er stjålet hos hasbro.

Tanker om blogging

Jeg har jo ingen lesere, så forsåvidt kan jeg skrive akkurat hva jeg vil. Det kjennes ikke riktig å markedsføre seg som blogger før en har noen innlegg å vise til. Dermed bør innleggene jeg skriver likevel ha en viss form og et visst innhold. Jeg leser mange ulike blogger, både om mat, interiør, klær, politikk og folks hverdag. For at jeg skal fenges av en blogg må flere kriterier være oppfylt:

1. Bloggen må ha en viss språklig standard. Med det mener jeg ikke at ethvert ord må være feilfritt stavet og at ikke et eneste komma kan være feilplassert. God flyt, setninger med mening og velformulerte setninger er blant de mer sentrale kriteriene mine.

2. Bloggen må ha en lay out som gjør den god å lese. Den må gjerne ha illustrasjoner og bakgrunner. Avdempethet er et viktig stikkord her. Svart bakgrunn med små, mørke fonter er ikke min favoritt. Blinkende reklame er også forstyrrende.

3. Bloggen må være verdt å lese. Lesverdighet kan være så mangt, fra humoristiske historier eller opplæring innen ulike temaer til erfaringsdeling om lette eller tunge temaer og politiske ytringer. Her har vi forskjellige preferanser. Mange brenner seg på å øse av sin ordrikdom. Lange innlegg er helt greit, men lange innlegg uten et eneste avsnitt, punktum, komma eller store bokstaver er ikke så greit (se pkt 1 og 2).

Og da er det vel på tide for meg å avslutte dette innlegget.

Testmanifest

De fleste nybegynnere har et testinnlegg som sitt første blogginnlegg. Jeg er intet unntak i så måte.
Hvordan bloggen min vil utvikle seg vil bare tiden vise.
Noen dager har jeg sterke meninger, andre ganger har jeg kanskje noe fint jeg vil vise fram.
Er jeg riktig stolt av meg selv en dag, så forteller jeg nok om det.
Innimellom er jeg kanskje bare glad og har et ønske om å dele det med noen.