Nye ideer

Selv om det har vært mange måneder uten blogging lever skrivelysten fremdeles.

Lysten til å vise fram ting også.

Men det blir nok ikke i denne bloggen. Tar en (annonsert denne gangen) pause, og kommer plutselig tilbake, trolig i en ny blogg.

Takk for seg og på gjensyn.

Helsenyheter

Jeg er emetofob. Det betyr at jeg setter umåtelig dårlig pris på nyheter som denne og denne, som for øyeblikket pryder forsiden på ofte besøkte nettsider. Som konsekvens av fobien min er jeg nemlig usedvanlig vel informert om når denne sykdommen vanligvis kommer, og ikke minst om den har florert i mer eller mindre fjern omgangskrets i løpet av de siste uker og måneder (!). Dette ligger i fobiens natur. Vi fobikere gjør hva vi kan for å unngå situasjoner som kan utsette oss for det vi er redde for.

For de som ikke frykter denne sykdommen, og som tenker at den kommer hvis den kommer, er det neppe grunn til å publisere slike nyheter med store bokstaver og talende illustrasjoner. Er det virkelig innbringende for avisene å publisere nyheter som leserne enten
a) allerede vet alt om, eller
b) ikke er videre interesserte i?

For å illustrere hva som venter, er artiklene også "heldigvis" illustrert med bilder. Så langt har bildene vært relativt uskyldige. Jeg vet ikke helt om jeg skal publisere takksigelser til nettavisene for dette, og på denne måten sette avisene på andre idéer, men jeg tar sjansen. For meg er eksisterende bilder mer enn gufne nok.

Så kjære VG, Nettavisen og alle andre nyhetsfora som kunne tenkes å pryde sidene sine med slik fantastisk helseinformasjon: vi som frykter denne sykdommen trenger ikke disse nyhetene. Dette vet vi allerede. Dessuten; en undervurderer ikke bare fobikerne, men hele Norges befolkning hvis en tror at vi ikke vet utmerket godt at et toalett er godt å ha i en slik situasjon. Og at en skal holde hodet over toalettskålen, med lokket åpent, når ting går gal vei.

Mitt ønske vil være at det legges større vekt på generelt smittevern. God og riktig håndhygiene, forebyggende renhold og isolasjon av smittede fram til smittefaren er over forebygger smittsomme sykdommer, men det er kanskje ikke budskapet som er viktigst, men framstillingen?

Bildet er lånt fra Health and safety signs.

Mandagstema - livsglede

Da jeg så ukens mandagstema, livsglede, tenkte jeg først på glade vann- og badebilder i strålende sol, og begynte og se etter om jeg hadde noen slike i arkivet. Vel, denne sommeren har ikke bydd på så mye badeliv, men den har bydd på livsglede likevel. Vi finner mye glede i å være utendørs, og med hund må vi ut i allslags vær.

Sommerens biltur til vakre Vestlandet bød på andre naturopplevelser enn de vi får i hverdagen. Bildet er tatt i Ervik på Stadtlandet. Et pent sted med en flott strand som er oppdaget av surfere (det er ikke vi), og som absolutt anbefales til flere. Særlig de av oss som ikke har nærkontakt med hav og kyst til hverdags. Vi gledet oss i alle fall stort over den stunden vi ruslet på stranden, så på det knallgrønne landskapet og bølgene. Samtidig kunne vi virkelig oppleve været (dvs lavtrykkene) komme inn over land. Vi ankom så sent at surfere og turister stort sett hadde reist igjen for dagen, så vi hadde stedet nesten for oss selv. Da kjenner en at en lever. Det er livsglede for meg.

Mandagstema - bilferie

Sjelden har ukens mandagstema passet så godt som nå. Vi har nemlig vært på ikke mindre enn to bilferier i løpet av to uker denne sommeren. Den første turen var en vestlandsreise med oss to, hunden, telt og firehjulstrekker. Ferjer, bruer, fjord, fjell og hav. Eksotiske innslag for innlendinger. Været var ikke det beste, men reisefølget var! Neste tur var en annen form for ekstremtur: fire store voksne på hotellreise i en relativt liten bil til Varberg, Sveriges kurort . En hyggelig småby, bra hotell, mye å se og koselig reisefølge. To svært ulike turer, men begge både fine og vellykkede.
Å velge ett enkelt bilde til mandagstemaet ble en utfordring: skulle jeg velge et typisk motiv med en av bilene på en rasteplass, langs en veg eller på en parkeringsplass? Eller kanskje et campingbilde? Eller hva med den imponerende oppakkingen i den lille bilen?

Valget falt til slutt på et motiv fra Norangsdalen, der vi faktisk var ganske alene til tross for at kalenderen viser midten av fellesferien. Bilferie kan også være stillhet og ro, hvor paradoksalt det enn høres. Et vakkert dalføre, som jeg gjerne besøker igjen. Nederst i dalen, ved Norangsfjorden, ligger Hotell Union, hvor jeg mer enn gjerne skulle overnattet.
Så, hva er hemmeligheten ved en vellykket bilferie? Jeg har følgende tips:

• Pakk det du trenger, men ikke mer. For mange ting medfører bare tung bagasje og at du bruker tid på leting.
• Er plassen begrenset; bli enig om "akseptabel" bagasjemengde på forhånd.
• Bruk god tid på reisen. Den er en del av opplevelsen. Man kommer heller ikke nødvendigvis raskere fram av å stresse.
• Ta ofte pauser for mat og drikke. Det holder humøret oppe. Heller en pause for mye enn en for lite.
• God søvn på natten gjør dagen lettere.

Livsnyter

Sommerferie er livsnytertid.

Reker og hvitvin på verandaen er en selvsagt nytelse. Det samme er boklesing i hengekøya.

Men også biltur, telt, nistemat, regn og fergekø er fine minner å tenke tilbake på når de deles med det beste reisefølget.

Bildet er fra Runde, der vi nettopp har vært i pøsende regn. Begge har vært der på leirskole i ungdomsskoletiden, og det var et hyggelig gjensyn med en fin øy.

Sommer i hagen

Ferien er ennå ikke startet for oss, men sommerstemningen i hus og hage er det ingen ting å si på. Både blomster, plen og ugress gror, og stelles etter beste evne. I år har vi gjort en aldri så liten bragd, etter egen mening i alle fall. Vi har nemlig høstet moreller. Før trosten. Hver sommer til nå har vi nemlig blitt tatt på senga, bokstavelig talt, av trosten. Opplevelsene har vært omtrent slik:

Vi våkner tidlig en morgen av en enslig trost som sitter i ett av morelltrærne og "troster". Vi klapper i hendene, trosten tar vingene fatt, og vi står opp. Innen frokosten vår er fortært har imidlertid den fornærmede trosten rukket å returnere sammen med hele slekta og alle trostevennene, og holdt en kjempefest i hagen. I heldige år har de etterlatt fem-seks bær til oss.

I år rakk vi heldigvis å høste litt selv, og i skrivende stund koser jeg meg med frukt fra egen hage, fra et Turi design fat fra Figgjo. Bærene er både søte, friske og gode. Kanskje ikke så rart at også fuglene vil ha!

Fluefanger

I dag har jeg hatt en liten tur innom Plantasjen. I tillegg til en lavendel, som står og pynter opp på trappa, ble denne lille skumlingen med meg hjem. Den kalles Venus fluefanger (Dyonaea muscipula), og er en kjøtteter. Det gjenstår å se hvor effektiv den er, men jeg kan jo leve i håpet om at myggen kan fanges opp av den fryktinngytende kjeften istedenfor å angripe meg. Så mye myggstikk som jeg får på natten, bør jeg trolig ta den med meg og sette den på nattbordet i kveld. Mer interessante fakta om fluefangeren kan for øvrig leses her.
Aller mest assosierer jeg den med en eller annen tegneserieplante. Får vage minner om litt skumle og store planter fra Donald i barndommen.

Byfest

Jeg er byjente. Det har jeg vært et halvt år nå, siden hjemstedet mitt fikk bystatus ved nyttår. Jeg har brukt litt tid på å venne meg til det, og byen er ikke stor, men likefullt en by. For å markere at kommunens to tidligere tettsteder nå er blitt byer, skal begivenheten feires stort denne helgen. Det blir arrangementer på hver en åpen plass og i hver en bakgård, alt fra rekordforsøk i køståing, akevittseminar, kor- og korpskonserter, performance, danseshow, "vaffelmusikk" (og beste vaffeloppskriftkonkurranse), kunstutstillinger, bygaiding, skumparty, DDE- og WigWamkonserter. Noe for enhver smak, med andre ord. Alt borger for en spennende og vellykket helg med et utall kulturopplevelser. Jeg må virkelig rose kommunen for å ha bygget opp stor entusiasme, masse samhandling og et enormt variert og omfattende arrangement. Fra å være litt "by-lunken" er jeg blitt byentusiast i løpet av relativt kort tid. I alle fall til Hedmarking å være. Vi trenger jo litt tid å tenke oss om på.

Loppemarkedfunn

L0ppemarked er jo veldig i vinden nå, og jeg har vært glad i å gjøre loppemarkedfunn i årevis. Her i huset fins både klær, bøker og bruksgjenstander som andre har eid før oss. For den som er glad i å shoppe, er gjenbruks- og miljøaspektet ved loppemarkedene også et godt påskudd. Gjør jeg noen bomkjøp kan jeg alltids gi "kuppet" tilbaket til neste års loppeinnsamling. Dessuten koster jo loppene nesten ingen ting. I min by (status oppnådd første januar i år) er det ett stort årlig loppemarked. Oppslutningen er god, og Lions Club er flinke arrangører. Trenden med norsk stentøy fra 50-, 60- og 70-tallet har imidlertid ikke kommet helt hit ennå, så jeg synes jeg gjorde noen ordentlige kupp - nesten uten konkurranse.

Her er Siri, Turi Design fra Figgjo. Jeg gav 15 kroner for sju stykker. De er i utmerket stand. Duken som ligger under gav jeg en tier for. Den er stor, men farge og mønster er muligens i overkant retro. Det ildfaste fatet under er fra Egersund. Jeg kjenner ikke navnet på mønsteret, men jeg synes det er kjempekoselig. Fatet og bomullsduken under ble mine for ti kroner stykket. At jeg i tillegg fant en pen og fungerende Tandberg Sølvsuper 11 til en hundrelapp var det en her i huset som ble veldig glad for. Han har ønsket seg en Sølvsuper lenge, så det var en hyggelig sommergave å gi.

Etter

Mandagstema inspirerer meg til å lete etter gode motiver og øve meg med kameraet. Med et kompaktkamera er innstillingsmulighetene begrenset, men makrofunksjonen er kjekk å bruke på nærbilder. I dag er mandagstemaet etter.
Etter et durabelig regnskyll i går ettermiddag/kveld dukket denne krabaten opp i hagen.
Etter ganske lang tid fant jeg ut at jeg skulle fotografere den.
Etter en del forsøk ble motivet noenlunde fokusert.
Etter jobb i dag la jeg inn bildet.
Ha en fin uke!