Hit et steg og dit et steg

Nye ideer

2011-03-01T19:57:00.003+01:00

Selv om det har vært mange måneder uten blogging lever skrivelysten fremdeles.

Lysten til å vise fram ting også.

Men det blir nok ikke i denne bloggen. Tar en (annonsert denne gangen) pause, og kommer plutselig tilbake, trolig i en ny blogg.

Takk for seg og på gjensyn.

Helsenyheter

2010-12-16T22:27:00.005+01:00

Jeg er emetofob. Det betyr at jeg setter umåtelig dårlig pris på nyheter som denne og denne, som for øyeblikket pryder forsiden på ofte besøkte nettsider. Som konsekvens av fobien min er jeg nemlig usedvanlig vel informert om når denne sykdommen vanligvis kommer, og ikke minst om den har florert i mer eller mindre fjern omgangskrets i løpet av de siste uker og måneder (!). Dette ligger i fobiens natur. Vi fobikere gjør hva vi kan for å unngå situasjoner som kan utsette oss for det vi er redde for.

For de som ikke frykter denne sykdommen, og som tenker at den kommer hvis den kommer, er det neppe grunn til å publisere slike nyheter med store bokstaver og talende illustrasjoner. Er det virkelig innbringende for avisene å publisere nyheter som leserne enten
a) allerede vet alt om, eller
b) ikke er videre interesserte i?

For å illustrere hva som venter, er artiklene også "heldigvis" illustrert med bilder. Så langt har bildene vært relativt uskyldige. Jeg vet ikke helt om jeg skal publisere takksigelser til nettavisene for dette, og på denne måten sette avisene på andre idéer, men jeg tar sjansen. For meg er eksisterende bilder mer enn gufne nok.

Så kjære VG, Nettavisen og alle andre nyhetsfora som kunne tenkes å pryde sidene sine med slik fantastisk helseinformasjon: vi som frykter denne sykdommen trenger ikke disse nyhetene. Dette vet vi allerede. Dessuten; en undervurderer ikke bare fobikerne, men hele Norges befolkning hvis en tror at vi ikke vet utmerket godt at et toalett er godt å ha i en slik situasjon. Og at en skal holde hodet over toalettskålen, med lokket åpent, når ting går gal vei.

Mitt ønske vil være at det legges større vekt på generelt smittevern. God og riktig håndhygiene, forebyggende renhold og isolasjon av smittede fram til smittefaren er over forebygger smittsomme sykdommer, men det er kanskje ikke budskapet som er viktigst, men framstillingen?

Bildet er lånt fra Health and safety signs.

Mandagstema - livsglede

2010-08-09T22:35:00.004+02:00

Da jeg så ukens mandagstema, livsglede, tenkte jeg først på glade vann- og badebilder i strålende sol, og begynte og se etter om jeg hadde noen slike i arkivet. Vel, denne sommeren har ikke bydd på så mye badeliv, men den har bydd på livsglede likevel. Vi finner mye glede i å være utendørs, og med hund må vi ut i allslags vær.

Sommerens biltur til vakre Vestlandet bød på andre naturopplevelser enn de vi får i hverdagen. Bildet er tatt i Ervik på Stadtlandet. Et pent sted med en flott strand som er oppdaget av surfere (det er ikke vi), og som absolutt anbefales til flere. Særlig de av oss som ikke har nærkontakt med hav og kyst til hverdags. Vi gledet oss i alle fall stort over den stunden vi ruslet på stranden, så på det knallgrønne landskapet og bølgene. Samtidig kunne vi virkelig oppleve været (dvs lavtrykkene) komme inn over land. Vi ankom så sent at surfere og turister stort sett hadde reist igjen for dagen, så vi hadde stedet nesten for oss selv. Da kjenner en at en lever. Det er livsglede for meg.

Mandagstema - bilferie

2010-08-02T11:31:00.006+02:00

Sjelden har ukens mandagstema passet så godt som nå. Vi har nemlig vært på ikke mindre enn to bilferier i løpet av to uker denne sommeren. Den første turen var en vestlandsreise med oss to, hunden, telt og firehjulstrekker. Ferjer, bruer, fjord, fjell og hav. Eksotiske innslag for innlendinger. Været var ikke det beste, men reisefølget var! Neste tur var en annen form for ekstremtur: fire store voksne på hotellreise i en relativt liten bil til Varberg, Sveriges kurort . En hyggelig småby, bra hotell, mye å se og koselig reisefølge. To svært ulike turer, men begge både fine og vellykkede.
Å velge ett enkelt bilde til mandagstemaet ble en utfordring: skulle jeg velge et typisk motiv med en av bilene på en rasteplass, langs en veg eller på en parkeringsplass? Eller kanskje et campingbilde? Eller hva med den imponerende oppakkingen i den lille bilen?

Valget falt til slutt på et motiv fra Norangsdalen, der vi faktisk var ganske alene til tross for at kalenderen viser midten av fellesferien. Bilferie kan også være stillhet og ro, hvor paradoksalt det enn høres. Et vakkert dalføre, som jeg gjerne besøker igjen. Nederst i dalen, ved Norangsfjorden, ligger Hotell Union, hvor jeg mer enn gjerne skulle overnattet.
Så, hva er hemmeligheten ved en vellykket bilferie? Jeg har følgende tips:

Pakk det du trenger, men ikke mer. For mange ting medfører bare tung bagasje og at du bruker tid på leting.
Er plassen begrenset; bli enig om "akseptabel" bagasjemengde på forhånd.
Bruk god tid på reisen. Den er en del av opplevelsen. Man kommer heller ikke nødvendigvis raskere fram av å stresse.
Ta ofte pauser for mat og drikke. Det holder humøret oppe. Heller en pause for mye enn en for lite.
God søvn på natten gjør dagen lettere.

Livsnyter

2010-07-24T20:52:00.003+02:00

Sommerferie er livsnytertid.

Reker og hvitvin på verandaen er en selvsagt nytelse. Det samme er boklesing i hengekøya.

Men også biltur, telt, nistemat, regn og fergekø er fine minner å tenke tilbake på når de deles med det beste reisefølget.

Bildet er fra Runde, der vi nettopp har vært i pøsende regn. Begge har vært der på leirskole i ungdomsskoletiden, og det var et hyggelig gjensyn med en fin øy.

Sommer i hagen

2010-07-15T21:43:00.004+02:00

Ferien er ennå ikke startet for oss, men sommerstemningen i hus og hage er det ingen ting å si på. Både blomster, plen og ugress gror, og stelles etter beste evne. I år har vi gjort en aldri så liten bragd, etter egen mening i alle fall. Vi har nemlig høstet moreller. Før trosten. Hver sommer til nå har vi nemlig blitt tatt på senga, bokstavelig talt, av trosten. Opplevelsene har vært omtrent slik:

Vi våkner tidlig en morgen av en enslig trost som sitter i ett av morelltrærne og "troster". Vi klapper i hendene, trosten tar vingene fatt, og vi står opp. Innen frokosten vår er fortært har imidlertid den fornærmede trosten rukket å returnere sammen med hele slekta og alle trostevennene, og holdt en kjempefest i hagen. I heldige år har de etterlatt fem-seks bær til oss.

I år rakk vi heldigvis å høste litt selv, og i skrivende stund koser jeg meg med frukt fra egen hage, fra et Turi design fat fra Figgjo. Bærene er både søte, friske og gode. Kanskje ikke så rart at også fuglene vil ha!

Fluefanger

2010-06-29T19:59:00.004+02:00

I dag har jeg hatt en liten tur innom Plantasjen. I tillegg til en lavendel, som står og pynter opp på trappa, ble denne lille skumlingen med meg hjem. Den kalles Venus fluefanger (Dyonaea muscipula), og er en kjøtteter. Det gjenstår å se hvor effektiv den er, men jeg kan jo leve i håpet om at myggen kan fanges opp av den fryktinngytende kjeften istedenfor å angripe meg. Så mye myggstikk som jeg får på natten, bør jeg trolig ta den med meg og sette den på nattbordet i kveld. Mer interessante fakta om fluefangeren kan for øvrig leses her.
Aller mest assosierer jeg den med en eller annen tegneserieplante. Får vage minner om litt skumle og store planter fra Donald i barndommen.

Byfest

2010-06-24T23:11:00.003+02:00

Jeg er byjente. Det har jeg vært et halvt år nå, siden hjemstedet mitt fikk bystatus ved nyttår. Jeg har brukt litt tid på å venne meg til det, og byen er ikke stor, men likefullt en by. For å markere at kommunens to tidligere tettsteder nå er blitt byer, skal begivenheten feires stort denne helgen. Det blir arrangementer på hver en åpen plass og i hver en bakgård, alt fra rekordforsøk i køståing, akevittseminar, kor- og korpskonserter, performance, danseshow, "vaffelmusikk" (og beste vaffeloppskriftkonkurranse), kunstutstillinger, bygaiding, skumparty, DDE- og WigWamkonserter. Noe for enhver smak, med andre ord. Alt borger for en spennende og vellykket helg med et utall kulturopplevelser. Jeg må virkelig rose kommunen for å ha bygget opp stor entusiasme, masse samhandling og et enormt variert og omfattende arrangement. Fra å være litt "by-lunken" er jeg blitt byentusiast i løpet av relativt kort tid. I alle fall til Hedmarking å være. Vi trenger jo litt tid å tenke oss om på.

Loppemarkedfunn

2010-06-15T20:35:00.005+02:00

L0ppemarked er jo veldig i vinden nå, og jeg har vært glad i å gjøre loppemarkedfunn i årevis. Her i huset fins både klær, bøker og bruksgjenstander som andre har eid før oss. For den som er glad i å shoppe, er gjenbruks- og miljøaspektet ved loppemarkedene også et godt påskudd. Gjør jeg noen bomkjøp kan jeg alltids gi "kuppet" tilbaket til neste års loppeinnsamling. Dessuten koster jo loppene nesten ingen ting. I min by (status oppnådd første januar i år) er det ett stort årlig loppemarked. Oppslutningen er god, og Lions Club er flinke arrangører. Trenden med norsk stentøy fra 50-, 60- og 70-tallet har imidlertid ikke kommet helt hit ennå, så jeg synes jeg gjorde noen ordentlige kupp - nesten uten konkurranse.

Her er Siri, Turi Design fra Figgjo. Jeg gav 15 kroner for sju stykker. De er i utmerket stand. Duken som ligger under gav jeg en tier for. Den er stor, men farge og mønster er muligens i overkant retro. Det ildfaste fatet under er fra Egersund. Jeg kjenner ikke navnet på mønsteret, men jeg synes det er kjempekoselig. Fatet og bomullsduken under ble mine for ti kroner stykket. At jeg i tillegg fant en pen og fungerende Tandberg Sølvsuper 11 til en hundrelapp var det en her i huset som ble veldig glad for. Han har ønsket seg en Sølvsuper lenge, så det var en hyggelig sommergave å gi.

Etter

2010-06-14T17:34:00.003+02:00

Mandagstema inspirerer meg til å lete etter gode motiver og øve meg med kameraet. Med et kompaktkamera er innstillingsmulighetene begrenset, men makrofunksjonen er kjekk å bruke på nærbilder. I dag er mandagstemaet etter.
Etter et durabelig regnskyll i går ettermiddag/kveld dukket denne krabaten opp i hagen.
Etter ganske lang tid fant jeg ut at jeg skulle fotografere den.
Etter en del forsøk ble motivet noenlunde fokusert.
Etter jobb i dag la jeg inn bildet.
Ha en fin uke!

Litt luksus

2010-06-12T12:10:00.001+02:00

Mange bloggere er flinke til å bringe litt glamour inn i hverdagen, og attpåtil beskrive det. På dette området har jeg et enormt forbedringspotensiale. Ikke fordi man må pynte seg, bruke designobjekter eller "festparfymer" i øst og vest, men fordi man blir i ordentlig godt humør av det. Det er jo motivasjon i seg selv.

I går gikk jeg derfor med dingleøredobber for første gang på mange måneder. Nyklippet hår gjorde at de faktisk syntes, også. På armene hadde jeg smurt bodylotionen fra Dolce & Gabbana Light Blue. Den lukter (eller dufter, som det vel heter når parfyme omtales) akkurat passe friskt, og nok til at lukten holder hele dagen, uten at det blir påtrengende. Mer skulle det ikke til for å gjøre en travel regnværsdag til en ordentlig glad-dag.

Bildet er lånt hos 99perfume.com

Blogglotteri enda en gang

2010-06-11T22:40:00.002+02:00

Denne gangen vil jeg reklamere litt for blogglotteriet inne hos Briggs lekehus.
Denne bloggen er et oppkomme av kreative ideer, gjenbruk og retrostil med glad fargebruk. Jeg får godt humør av bildene hennes. På toppen av det hele er hun en av junikandidatene i Dagbladets kåring av Norges beste interiørblogg, som man kan stemme på her.

Frøken Biomangfold

2010-06-01T17:32:00.004+02:00

Månedens temautfordring på Moseplassen er Frøken Stemor. Som bloggens eier skriver; en av de minst diskriminerende blomstene. I den sammenhengen presenterer jeg Frøken Biomangfold.

Som fersking i hageverdenen har jeg prioritert enkelte bed foran andre i hagen. Dette har medført at noen flekker har fått ligge brakk, mens andre har vært prioritert. I de nedprioriterte bedene har biomangfoldet fått fritt spillerom, og denne blonde frøkna sto så fint mellom flereårs overvintrede blå hagestemor, gress- og ugresstuster, perleblomster og noen relativt kraftige eksemplarer av løvetann. (Som for øvrig gjerne ønsker å delta i en framtidig konkurranse under temaet "Frøken Frodig".) Vi har vel alle lært at monokulturer ikke er noe å trakte etter?

Sommerforberedelser

2010-05-27T21:06:00.005+02:00

I påvente av at Mjøsa skal stige enda litt til, slik at seilbåten kan sjøsettes, har jeg startet forberedelsene til seilsesongen på min måte, oppfriskning av knuter. Det finnes et utall knuter som er kjekke å kunne, og jeg "kan" bare noen få. Forleden fikk jeg en genial forsinket bursdag av snill kusine og hennes ektemann: Grunnkurs i knuter. Kurset består av en pakke med fargeglade tau i ulik tykkelse, et hefte med de viktigste knutene og en instruktiv plakat. Plakaten har fått ramme på seg, og skal henges opp på et egnet sted for knuteøvelser. (Mannen i huset mener at tid tilbrakt på do bør benyttes til slik læring, og jeg tror han skal få viljen sin.)

Til nå har jeg øvd meg på:

Pålestikk
Åttetallsløkke

Åttetalls øyestikk

Blogglotteri

2010-05-14T20:09:00.006+02:00

En av de bloggene jeg har fulgt lengst, Huset på planen, feirer ettårsjubileum med lotteri med fine premier. Denne bloggen er absolutt verdt å besøke for inspirasjon til interiør og mat.

Drømmer

2010-05-03T21:42:00.006+02:00

Denne uken slenger jeg meg på mandagstema igjen.

Drømmer kan være så mye. Noen er rene visjoner, andre er rent konkrete ønsker. Noen er mareritt, andre igjen er hyggelige fantasier. Jeg har grepet tak i en svært konkret og huslig drøm jeg har hatt en stund: et ryddigere kjøleskap og mindre avfallsproduksjon. Slike drømmer kan man gjøre noe med. Min drøm ble realisert da jeg fant en hel mengde kjøkkenutstyr på Hadeland glassverks vårsalg. Blant de fine tingene var det et brett fra Marimekko som falt i smak. Nå er pålegget samlet på dette brettet, og - tada - frokostbordet dekker nesten seg selv. Brettet går rett inn i en av hyllene i kjøleskapet. Resultatet er blitt bedre oversikt, færre tørre osteskorper og påleggsrester bakerst på hyllene, færre dobbeltkjøp og mindre som går i søpla. Penger og avfall spart, og du verden så praktisk.

I tillegg hadde de jammen et fint forkle i samme serie. Med dette slipper klærne å få flekker som kan være et mareritt å fjerne.

Elgkarbonader

2010-04-18T19:14:00.005+02:00

Jeg har nylig tatt en gjennomgang av innholdet i fryseren og gjort en liten realitetssjekk: Når man kjøper en halv elg hvert år; hvor stor er da sjansen for at et kjøttstykke merket "grytekjøtt" og et annet merket "bankekjøtt" fra 2008 kommer til å bli tilberedt etter alle kunstens regler? ...Særlig når jeg har flere biter fra 2009 med samme navn... Vel, svaret gav seg igrunnen selv, den sannsynligheten er ikke veldig stor her i huset. Likevel, jeg hadde jo masse flott kjøtt, og ressursene må utnyttes.

Flere kilo kjøtt ble derfor tint opp og kjørt i kjøttkverna i dag.Deretter ble det karbonadeproduksjon. Til 1,8 kg karbonadedeig tilsatte jeg to egg, og "passe mye" urtesalt, nymalt pepper og litt muskatnøtt.

Deigen ble formet til boller, klemt flate og stekt i stekepanna.

Til slutt sto jeg med 32 sjarmerende ujevne, men svært velsmakende karbonader på kjøkkenbenken. De aller fleste ligger nå i fryseren, og utgjør basis til mange raske middager framover. Kjøkkenjegeren syntes resultatet luktet himmelsk.

Jeg stekte også opp en del karbonadedeig som ble frosset ned i porsjonsposer. Raskt og greit til pizza, taco, lasagne eller gryteretter. Alt i alt er jeg igrunnen ganske fornøyd, både med meg selv og resultatet.

Påskestemning

2010-04-05T00:10:00.003+02:00

Påskeferien har føltes som en velfortjent pause etter en arbeidskrevende vinter. Kanskje nettopp derfor ble vi begge syke i ferien. Overhodet ikke alvorlig, men en ærlig og redelig, og ikke minst kraftig, forkjølelse er motivasjon nok til å holde seg i ro hjemme. Ingen hyttetur på oss denne ferien. Heldigvis er vi på bedringens vei, begge to. Likevel: hjemmepåsken har vært fin. Vi har kost oss med filmer, bøker, påskegodt og hørespill på radio. Akkurat som vi ville gjort på hytta.

Skapene våre har aldri vært fylt av påskepynt, men noen forfriskende (og kanskje også helsebringende?) gule detaljer har vi omgitt oss med.

Appelsiner i et fat på stuebordet kan være en fristende c-vitaminbombe.

Narcisser hører påsken til, og takket være denne posten hos Alt godt har jeg fått inspirasjon til ulik etterbruk.

En søt Sissel-skål fra Figgjo flint er "påskeegget" vårt. Skålen har riktignok ikke eggeform, men innholdet har. Mandelegg fra Anthon Berg er suverent påskegodteri.

Da gjenstår det kun en dag av ferien. Deler av den skal etter planen tilbringes på auksjon. Spennende å se om vi kommer hjem med noen funn.

Særskriving

2010-03-30T15:43:00.003+02:00

En trenger ikke være lingvist for å være interessert i norsk språk, og i årevis har jeg vært medlem i AMO, astronomer mot orddeling. For den som er opptatt av norsk rettskriving finnes det litt av hvert å glede seg/gremmes over på disse nettsidene. Det er imidlertid ikke ofte jeg har funnet egne eksempler som er så til de grader "artstypiske" som bildet viser. "Lamme lår" har jo vært gjentatt så ofte at det nærmest står som en klisje på hvor feil det blir når en deler ord som ikke skulle vært delt. Tydeligvis finnes det fremdeles noen som ikke har fått med seg dette. Her har plakatskriveren til og med funnet det nødvendig å understreke at lårene er helt lamme. Det er slett ikke snakk om noen delvis lammelse her, nei!
Motivet kommer fra Spar i Østre Gausdal, og bildet ble tatt under gjennomreise på søndag. Vi stanset for å fotografere, humret litt over språkkunnskapene i bygda, og kjørte videre. Vel hjemme viste det seg at eksempelet er verre enn som så. Utenfor en annen Spar-butikk, i et annet fylke, fant jeg en nøyaktig maken plakat.

Jeg visste faktisk ikke at salgsplakatene til Spar-butikkene med "tusjskrift" var trykket opp. Det er sikkert flere grunner til at de er det, for eksempel for å sikre seg at alle butikkene annonserer samme varer på samme måte. Å sikre seg at alt blir annonsert riktigst mulig kan i alle fall ikke ha vært et argument!

Earth Hour

2010-03-27T23:31:00.004+01:00

Nanne støtter selvsagt Earth Hour, og i kveld har huset vært mørkelagt. Dvs, helt mørkelagt har det slett ikke vært, for jeg har en anselig samling lysestaker og lyslykter som stadig er i bruk. Både i kjøkkenet og stua har det derfor brent levende lys i kveld.

Motforestillingen mot Earth Hour er gjerne at en time med slukket lys ikke bidrar til et bedret klima. Dette er heller ikke meningen. Handlingen er en symbolsk markering og synliggjør vilje og evne til å samarbeide mot klimaendringene. Stemningsfullt og samtidig meningsfylt.

Tror jammen vi skal ha vår egen Earth Hour oftere.

Folkhemmet

2010-03-10T20:17:00.006+01:00

Iblant får jeg spørsmål om hvordan det er å både bo og jobbe sammen, og det attpåtil i en familiedrevet bedrift, slik vi gjør hos oss. Svaret er rett og slett at det er fint. Vi leter ikke etter problemer, og ingen av oss er sure lenge av gangen. Å ha en felles interesse av å arbeide med noe sammen er både givende og krevende.

Nok om det: En av de ressurspersonene vi jevnlig har kontakt med i jobbsammenheng kommer fra Sverige, og det er ikke til å komme fra at sammenlikninger mellom våre respektive land kan bli et samtaletema. Nå høres det sikkert ut som ingen av oss noen sinne har satt vår fot utenfor bygda før. Riktig så ille er det ikke ;)

For en tid tilbake, jeg tror det var i forbindelse med julen, kom vi inn på emnet høytider. Vi har derfor lært at når Rörstrand-serviset står på bordet, da er det "högtid i folkhemmet".

Tilfeldighetene vil ha det til at vårt penservise kommer nettopp fra Rörstrand. Serviset havnet hos oss som følge av at min far fikk et uventet tilslag på en auksjon. Med dette dekketøyet i skapet var det bare rett og rimelig at vi inviterte vår svenske kontakt til vårt "folkhem", for å forebygge at lengselen til hjemlandet skulle bli for sterk mens han er på besøk i vår bedrift, slik han har vært noen dager denne uken.

Bildene er tatt før vi koste oss med elgkjøtt med godt tilbehør.

Etter at gjestene var dratt, tilbrakte vi resten av kvelden med kvalitetstid over oppvasken. Det er konsekvensen av å bruke et servise med gulldekor og stempler fra 1948 til 1965.

Mandagstema - Dybde

2010-03-01T20:58:00.005+01:00

Til denne ukens mandagstema har jeg valgt et bilde som også ligger som bilde på forsiden av bloggen. Bildet viser ett av de relativt få sjømerkene som ligger i Mjøsa, mellom en holme og land. Sjømerkene er jo der nettopp for å vise hvor det er størst dyp, så dermed skulle temaet dekkes. Siden Mjøsa er en regulert innsjø, synker vannstanden på vinterstid, og sjøbunn og skjær blottlegges. Bildet ble tatt en fin vårdag for noen år siden. På slike dager er dette området et populært turmål, med flere kulturminner som er spennende å se for både barn og voksne.

Geologiinteresserte har også mye å glede seg over i området, og skjæret som sjømerket står på er en liten representant for dette. Store deler av året er dette dekket av vann (i flytende eller pulverform), og mang en båteier har stiftet bekjentskap med denne kalksteinsfolden på tross av sjømerket... De ønsker seg trolig enda større dybde.

Vår i stua - vinter ute

2010-02-28T22:24:00.006+01:00

Denne helga har det snødd og blåst, men med februar over om en time nærmer våren seg. Både morgener og ettermiddager er merkbart lysere, og når lyset kommer tilbake blir jeg mer våken og energisk.
Sofaputene våre var overmodne for utskifting, og på lørdag kom det nye puter på plass i sofakroken, også disse i energiske farger. Selvom blått er blitt flagget som årets farge foretrekker jeg nesten bestandig gult, grønt og jordfarger selv, så da ble det slik. Jeg tror ikke jeg kommer til å angre. Putene er faste og store og fylt med dun, så etter en prøvehvil har de fått godkjentstempel hos oss.

En bukett tulipaner fikk også bli med hjem for å forsterke vårstemningen.

Spektakulær overnatting

2010-02-25T17:57:00.004+01:00

"Tør du sove her?" er en overskrift på GD.no i dag.

Jeg tør, og jeg vil! Og jeg vet hvor og hvordan!
En av allmenningene i hjemkommunen begynte for noen år siden å se på mulighetene for å tilby utradisjonelle overnattingsplasser høyt oppe i trærne. For 5-6 år siden ble den første tretopphytta satt opp og tatt i bruk. Dette har vært vellykket, og nå er flere hytter på gang. Den første hytta som ble satt opp har jeg vært på besøk i, og det er utrolig fint å plassere seg på en veranda seks meter over bakken og kjenne seg midt i naturen. Sjansen for å komme tett på dyr og fugler er stor, og stillheten er bare å nyte.

Hyttene formidles faktisk gjennom Norske Vandrerhjem. Dette skulle tyde på at vandrerhjemmene har endret seg noe de senere årene. De likner i alle fall lite på de vandrerhjemmene jeg husker fra korpsturer og interrail.

Da er det bare å drømme om å våkne her:

Bildene er lånt fra Hyttepuls - GD på nett.

Mammutsalg

2010-02-22T21:57:00.004+01:00

I dag startet årets Mammutsalg. Etter jobb bar det derfor til nærmeste bokhandler for å se om de hadde igjen noe av det jeg hadde sett meg ut fra årets katalog. Det hadde de, så nå gleder jeg meg til å kose meg med bøker om kalde steder og skumle ting. Det er få ting som kan måle seg med avspenningen en får når en blir oppslukt av en spennende bok. En skal ikke se bort fra at jeg tar turen innom årets mammut flere ganger.

Sommerdrøm

2010-02-18T21:22:00.003+01:00

Selvom det er torsdag og ikke mandag, lar jeg meg friste til å legge ut et bilde som passer til mandagstemaet sommerdrøm.
I hagen har vi to morelltrær som blomstrer så flott tidlig på sommeren. På en varm og lys sommerkveld er de litt av et syn.
Hver sommer gleder vi oss til flotte moreller, og hver sommer har vi forsetter om å dekke til trærne med nett slik at vi får noen av bærene for oss selv. Hver sommer kommer vi på dette akkurat litt for sent... I løpet av de fire årene vi har bodd her, har vi frydet oss over å kunne meske oss med 10-12 bær. Tilsammen. Skjærene i nabolaget har derimot forsynt seg så kraftig at de knapt er flyvedyktige etter morellfesten. Men sommer blir det likevel, og det er bare å glede seg. Denne sommeren kan det hende nettingen kommer på plass.

Lysende overraskelse

2010-02-11T20:15:00.003+01:00

Med ujevne mellomrom får jeg spørreundersøkelser på mail. Noen tar 2-3 minutter mens andre krever kanskje 20 minutter av min tid. Helt i orden for meg; jeg har ment ting om blant annet dagligvarebutikker, reklamefilmer og banktjenester. I halvsvime har jeg sett at "undersøkelsen blir belønnet med xx poeng". Poengene har jeg som regel vekslet inn i en donajson til Røde kors eller en grasrotmottaker. En dag oppdaget jeg at en også kunne veksle inn poengene i gaver. Dette var nytt for meg, og jeg hadde ikke så store forventninger da jeg gikk inn i gavelisten. Til min store glede fant jeg ut at jeg hadde nok poeng blant annet til to blanke Kivi lyslykter. For en gangs skyld fikk Røde kors være Røde kors, og lyslyktene ble bestilt. Nå er de ankommet og skaper vårlig stemning på spisestuebordet sammen med en duk arvet fra Bestemor. Koselig på en småkjølig vinterkveld.

Mandagstema liten/stor

2010-02-01T20:38:00.003+01:00

Denne ukens mandagstema, liten/stor ble en utfordring. Hvordan skal jeg tolke temaet?

Etter litt leting i bildearkivet falt valget tilslutt på denne karen:

Han er (selvsagt) Norges peneste hund, i likhet med de fleste andre hunder. Til forskjell fra en del andre er imidlertid denne gutten, tross sin relativt voksne størrelse på noen-og-tredve kilo, i mange sammenhenger temmelig liten inni seg. Han sitter allerhelst på fanget eller i armkroken i sofaen, og vil veldig gjerne sove i senga vår på natten. Å gå tur med ham kan være litt av en sosial happening. Mange barn vil klappe ham, og også voksne har kommet bort og bedt om å få klø ham litt bak ørene, "fordi han ser så snill ut", som de gjerne sier. Setninger som "Åååh, den ser ut som en ulv. Kan jeg få kose ham?" er trolig ikke hverdagskost for veldig mange. Heldigvis er han glad i mennesker og temmelig sosial. Kanskje tror han at han selv er et lite menneske? Med denne bakgrunnen synes jeg igrunnen han passer godt til temaet. Han er selv både stor og liten, og vinner venner blant store og små.

Nettabstinenser

2010-01-25T22:17:00.013+01:00

Da august gikk over i september, gikk modemet vårt over til de evige jaktmarker. Samtidig skulle vi bytte nettleverandør, og tenkte at vi kunne være nettløse i en overgangsfase. For å gjøre en lang historie kort; overgangsfasen viste seg å bli nær fem måneder lang, og i dag er vi endelig på nett igjen. Hurra!

Jeg har sett gjennom bilder som er tatt siden forrige gang jeg blogget, og dette er noe av det jeg har gjort siden sist.

Vært på gråværstur på fjellet.

Lagt igjen en hel del kroner hos veterinærvakta og samtidig sendt stygge tanker til de som kaster glassflasker langs vegen.

Tilbrakt noen jobbtimer i en nattestengt tunell.

Laget turmat-niste-omelett (mange ganger).

Besøkt Nidarosdomen

Funnet en fantastisk fin rasteplass.

Gjort bra auksjonsfunn, her representert ved et Turi design-fat fra Figgjo (Grill).

Pyntet til julefest.

Tatt vare på juleblomstene til langt uti januar.

Noen måneders fravær fra surfing og blogging er ikke verdens undergang, men jeg ser fram til Facebook på PC istedenfor mobil.

Fascinert

2009-08-29T18:49:00.003+02:00

På sensommeren har det dukket opp en del edderkopper i hagen. De fanger insekter og gjør en god jobb. En kan mene hva en vil om edderkopper, og jeg må innrømme at det kiler litt ekkelt i magen når jeg finner de som er litt store, men perfekte spindelvev er alltid like fascinerende. Nettet på bildet har overlevd et ekstremt regnskyll, uten skade, og med duggdråper på alle trådene ble det mulig å fange motivet med kameraet også.

Mandagstema og sykefravær

2009-08-24T20:31:00.004+02:00

Etter en kjedelig influensauke, der jeg stort sett har sovet, har jeg våknet opp til ny frisk. Ikke har jeg jobbet, ikke har jeg blogget, ikke har jeg lest bøker eller... tja... noe som helst.

For å komme igang igjen med blogging kaster jeg meg på denne ukens mandagstema: kirke.

Vi har tatt en del kirkebilder av typen "bilferie i Norge", "nyinnkjøpt bil i sakrale omgivelser" og "Bloggenanne peker på kirker hun ser". Ingen av dem var spesielt presentable. Bildet jeg fant i arkivet er tatt fra seilbåten en gråværsdag i fjor sommer. Midt i bildet kan en ane Ringsaker kirke, en steinkirke fra midten av 1100-tallet.

Vi seiler på Mjøsa, og det går sjelden veldig fort, men vi har til gjengjeld veldig hyggelige seilturer. Denne kirken er synlig over ganske store avstander, og dermed tenker trolig observante lesere at Bloggenanne kunne brukt litt mer tid på å stille skarpt før hun fotograferte. Det kunne jeg nok gjort. Hadde jeg ventet etpar timer med å ta bildet, ville jeg i tillegg sluppet å bruke max zoom, både optisk og digitalt på IXUS-en min.

Kanskje kan bildet kalles impresjonistisk?

Alenetid for hunden og meg

2009-08-13T21:16:00.006+02:00

Med sommerferien vel overstått har mannen i huset dratt på en liten jobbreise, og forlatt hunden og meg alene hjemme. Vel, vi er ikke bare hjemme, det er tross alt ikke sommerferie for oss lenger, heller. Med "oss" mener jeg faktisk hunden og meg, for noen av oss er så heldige at vi er i en jobbsituasjon der hunden kan være med.

Når vi er alene hjemme er hunden mye mer på vakt enn når alle tre er samlet. Han følger med meg de fleste steder, og venter tålmodig på den andre siden av døra hvis jeg ber ham bli der han er mens jeg befinner meg på den andre siden.

Alene-hjemme-tilværelsen handler om å kose seg mest mulig, så for øyeblikket har jeg te i koppen, levende lys på bordet, og en Miss Marple-film i DVD-spilleren. Jeg liker filmatiseringene av Agatha Cristie-romanene om Poirot og Miss Marple, og har særlig mange av førstnevnte. Flere av dem har forresten utrolig fine art deco-detaljer. Miss Marple-filmene mine fant jeg i en "Special collection" i sommer. Så veldig "special" er neppe denne "collection-en", siden den befant seg til en rimelig penge på Elkjøp. Filmene er uansett verdt å eie.

Frøken rose 2009

2009-08-04T20:08:00.003+02:00

Moseplassen utfordrer leserne sine til å vise fram rosefavorittene sine i august. Hittil har jeg ikke tatt mot til meg til å delta i blogg-konkurranser, men rosebuskene mine blomstrer trassig i regnet, og en konkurransedeltaker pekte seg raskt ut. Hva "hun" egentlig heter, vet jeg faktisk ikke. Rosene var ferdig plantet da vi kjøpte huset vårt en snørik vinter for noen år siden, og ingen merking er å finne. Da hageinteressen min er relativt nyvunnen, mottar jeg gjerne tips som kan hjelpe meg å identifisere "henne". Av åpenbare grunner kaller jeg bare kandidaten "Frøken nybadet". Hun har til og med to, litt yngre og mer sjenerte søstre, som holder seg kledelig i bakgrunnen.

Sommerutflukt

2009-07-31T17:30:00.005+02:00

Tidligere denne uken tok vi en tur til Hadeland glassverk. Området er et trivelig utfluktsmål, og været tillot faktisk at vi kunne sitte ute og kose oss med kaffe og is. Det er mye fint å se i butikkene på Hadeland, også. For noen år siden fikk jeg to rødvinsglass i serien Biri Continental i gave. Glassene er pene og velformede, og passer både på festbordet og til sofakroken. Denne serien har jeg ikke sett i butikken den siste årene, så da jeg fant dem til 69,-/stk i lagerutsalget fikk 6 stykker bli med meg hjem. Jeg har ikke lykkes i å finne noen fine bilder av disse glassene, så jeg får ikke vist dem fram nå.

Jeg er veldig glad i levende lys hele året og har lysestaker i mange varianter rundt om i huset. På Hadeland skaffet jeg meg to små lyslykter i serien Flower Power. Hjemme har de fått selskap av Kivi-lyslyktene som jeg kjøpte tidligere i sommer. Til tross for at de nesten er så ulike som de kan bli, står de fint sammen.

I et tidligere innlegg har jeg vist et av mine ønskeglass; fatet/bollen Cadmium, designet av Maud Gjeruldsen Bugge for Hadeland glassverk. Prisen for dette blikkfanget er imidlertid temmelig stiv, så ikke engang et av 2. sorteringsfatene i fabrikkutsalget fikk bli med hjem. Istedenfor Cadmium nøyde jeg meg med en dekketallerken i Galakse-serien. Om ikke annet er designeren den samme. Dekketallerkenen skal gjøre nytte som kakefat hos oss.

Alt i alt var vi enige om at vi hadde hatt en riktig fin dag.

Galaksebildet er lånt fra Hadeland Glassverks produktbilder.

Sommerferie

2009-07-29T19:04:00.003+02:00

Nå har bloggpausen vært veldig lang, men jeg har kost meg stort. Hele forrige uke ble tilbrakt på lang biltur til Vestlandet. Besøk hos et gjestfritt og hyggelig vennepar, med god mat, god vin, fine turer i variert vestlandsvær og total avslapning bidro til en ypperlig og avkoblende ferie i vestlandshovedstaden (Bergen, for de som måtte lure...)

Kameraet ble liggende mye i ro, men en utflukt til Øygarden ble i alle fall delvis foreviget. Øygarden er virkelig en perle, ukjent for de fleste av oss innlandskrabber. Den lave øyrekken, med værhard utside der England er neste, og en lunere "innside", med utsikt mot fastlandet, slutter ikke å fascinere meg. At det velkjente bergensregnet i tillegg gjerne passerer disse øyene uten å slippe så mange dråper, er heller ingen ulempe.

Spontantur

2009-07-18T22:09:00.008+02:00

Omtrentlig referat fra chat mellom Nanne og hyggelig kusine onsdag kveld i 22.30-tiden:
Nanne: Hva driver du med om dagen da?
Kusine: Skal ikke jobbe før på søndag.
Nanne: Samboer må jobbe litt i ferien sin, så jeg må få tiden til å gå alene. Kunne tenkt meg en oslotur. Lyst på besøk?
Kusine: Ja, selvsagt. Når hadde du tenkt?
Nanne: Hva med i morgen?
Kusine: Ja, det går fint. Du blir vel over?
Nanne: Skal bare sjekke togtidene. (Litt pause) Kan være på Oslo S 11.34.
Kusine: Ikke pakk så mye, da. Vi skal jo gå en del i byen.

... og det var vel stort sett det hele.
Morgenen etter satt jeg med historiens, for min del, minste reiseveske på toget. Undertøyskift, litt toalettsaker og en ekstra topp var alt som trengtes. At jeg i det hele tatt leste værvarselet på Yr før jeg reiste var egentlig bare tull, for det medførte at jeg dro med meg en jakke jeg slett ikke trengte.

Bildet viser reisevesken. Stor takk til Mandarina Duck for å ha laget en praktisk og anvendelig veske, og ikke mindre takk til grei svigerinne som gav den bort etter opprydning i skapene sine.

Det ble to koselige dager med lunsjing ute, kafebesøk, litt shopping, grilling, rosevin og godt selskap. Min kusine og hennes mann er både gjestfri, hyggelige og sporty som tok imot overnattingsbesøk på øyeblikks varsel.

Av nyinnkjøp kan jeg spesielt nevne to sandfargede Kivi lyslykter fra Ittala. De lyser fint opp på stuebordet nå. Jeg liker fargen veldig godt fordi den er så nøytral og står godt til nesten alt.

I tillegg ble det nyforsyninger fra O&Co og Les Palais des Thes. Disse er ikke tatt i bruk ennå, men de skal komme til stor glede.
Basilikumoljen er god til salatdressinger, men en dæsj i pizzafyllet gjør også lykke.

Undring

2009-07-08T15:41:00.008+02:00

Hvorfor
· skryter enkelte, særlig idrettsutøvere, av at de ikke leser bøker?
· blir disse forherliget på grunn av/på tross av dette?
· synes mange tenåringer det er fint å være oransje i ansiktet?
· sliter jeg med å like 80-talls-retro-moten?
· vil ingen bli sett levende, eller halvt bevisstløse, i en syrebeiset furusofa med fargeglade stofftrekk på tross av at dette er 80-talls godt som noe?
· er vi så opptatt av været?
· er rettskriving nærmest blitt umoderne?
· lar jeg meg underholde av sosialpornografi som ”Partydronninger” på TV?
· lar vi oss lure av tendensiøs, populistisk enkeltsakspolitikk?
· er det så mye fotball på TV?
· dekkes ikke arrangement som NM for janitsjar- eller brassband, landsstevnet i Norges bygdeungdomslag, eller Norges Speiderforbunds landsleir på en god måte i media, på tross av flere tusen deltakere? En tilsvarende stor fotballturnering ville ikke gått upåaktet hen.
· dukker mange bloggideer opp mens jeg er på jobb?

Ahh, ideer til synsetekster for sene høstkvelder...

Bildet er lånt fra Nysgjerrigper - anbefalt side for både store og små.

Murphy's lov i praksis

2009-06-30T22:53:00.006+02:00

Huset vårt er bygget i 1994 og har en terrasse på over 60 kvadratmeter. Herlig uteplass i sola, men de siste årene har gulvet dessverre vansmektet. Behovet for overflatebehandling av gulvet var stort, og allerede for to år siden hadde vi intensjoner om oljing. Olje og koster ble innkjøpt, og dermed begynte det å regne,
og regne,
og regne.
Arbeidet ble derfor ikke utført den sommeren.

I fjor ble arbeidet utsatt uten at jeg nå husker hvorfor. I år var behovet for gulvpleie prekært, og i går, etter at sola hadde gjemt seg bak et annet bygg, gikk vi igang med arbeidet. Utetemperaturen hadde sunket til 28 grader, må vite...

Etter iherdig oljing av nesten hele gulvet var det tomt i de tre spannene vi hadde kjøpt.

"Ja ja, ingen skade, vi tar en tur til fargehandelen og bunkrer opp mer etter jobb i morgen", tenkte vi. I ettermiddag, ikke lenge før stengetid, troppet vi derfor opp med et tomt spann og ba om mer av samme slaget.
Dette viste seg lettere sagt enn gjort.

Til å ha jobbet med miljø og helse, vært verneombud og stort sett hatt sterk interesse for arbeidsmiljø og miljøsaker generelt, har jeg vært utrolig sløv til å følge med på malingsbransjen de siste årene. (Dette er et innkjøpsområde som med skam å melde har vært overlatt til mannen i huset.) Overraskelsen var derfor stor da damen i fargehandelen satte opp et ansiktsuttrykk som tydet på problemer. Det viste seg at den oljen vi var så fornøyd med var utgått, og at det en heretter skal bruke som "olje" er en slags vannbasert materie.

På toppen av det hele lar gammel og ny type overflatebehandling seg dårlig kombinere, og damen mumlet noe om "matte ned gulvet", "flassing", "fargeforskjeller" og andre ting som kan gi selv den mest positive person mer enn et snev av motløshet.
Heldigvis viste det seg at det fantes erstatningsprodukter likevel. Strøk 2 på gulvet heter dermed "antiskli" istedenfor olje. I dag har jeg lært at antiskli er en slags gulvbeis, og beiser kan fremdeles være oljebasert. Den var seigere å påføre, men resultatet dekker akkurat passe godt og ser lovende ut.

Heldigvis er det noen år til neste gang.

Bildet er fra første lag - olje.

Snart 30 år som sølvsamler

2009-06-25T20:46:00.003+02:00

Jeg har en fornuftig mor. Som barn synes en ikke nødvendigvis at fornuft er den beste egenskapen hos foreldre (Kunne de ikke heller være kjempekule, med fri leggetider, godteri midt i uka, sjokoladepålegg og en ubegrenset kilde til lommepenger?), men som voksen er en takknemlig for all fornuft som ble brukt, og i tillegg forsøkt overført, til avkommet.

Et av min mors absolutt fornuftige påfunn da jeg var barn, var å sørge for at jeg begynte tidlig å spare på sølvtøy. Jeg fikk selv velge hvilket sølv jeg ville samle, og så fikk faddere og enkelte andre et hint om dette før neste bursdag. Nøyaktig hvor gammel jeg var da dette skjedde husker jeg ikke, men etter eliminering og kvalifisert gjetning vil jeg anslå at jeg var 7-8 år.

Det er for mye å forvente at en 7-åring skal ha opparbeidet seg en smak som er tidløs og varer livet ut, og som barn flest likte jeg tydelige mønstre. Valget falt på Ringebu-sølv, som jeg syntes var aller flottest der og da. Skulle jeg tatt valget som tenåring eller tidlig i 20-årene, ville jeg trolig valgt ganske annerledes (fra Lilje til Drage og tilbake igjen), men nå er jeg veldig fornøyd med, og litt stolt over, eget valg som veldig ung. Jeg har stor sans for de art-deco-inspirerte linjene i mønsteret. At det er et mønster som ikke "alle andre" har, er heller ingen ulempe.

Etter flere års iherdig samling, og uten å ha lagt inn en krone i egenkapital, har jeg en anstendig mengde teskjeer, dessertskjeer og påleggsgafler. I tillegg har jeg noen av de "store" bestikkdelene. I en alder av 36 har jeg kommet til den konklusjon at jeg trolig kan prøve å bidra litt til samlingen selv også. Sølvtøy er dessverre ikke i en slik prisklasse at en kjøper 6 eller 12 kniver og gafler i slengen, så planen er å tråle bruktmesser, auksjoner og nettsteder for å videreføre den gode samlingen som ble påbegynt i barndommen. Gleder meg til å kunne dekke et pent middagsbord med eget sølv.

Bildet av Ringebu er fra Gullsmedgaver.

Tidligere oppdagelser bekreftet

2009-06-24T20:06:00.004+02:00

Mye er skrevet om kjønnsroller og grilling, men jeg har alltid avfeid det som stereotypier og oversettelser av utenlandske artikler. Inntil idag.

Jeg er eneste kvinnelige ansatte i en produksjonsbedrift, og attpåtil samboer med daglig leder. I dag har vi hatt grilling etter jobb sammen med en nabobedrift. Ingen av virksomhetene er store, og tilsammen var vi 18 personer. To damer og resten menn.

I andre sammenhenger når mat er involvert har gutta med største selvfølgelighet tatt det for gitt at vi damene har hatt overoppsynet med det kulinariske. Idag var det helt annerledes.

Etter at grillen ble varm hadde flere av karene på mystisk vis klart å utstyre seg med kokkeluer, grillklyper, stekespader og annet obligatorisk grilltibehør. Ting jeg bare hadde lest om på forhånd var plutselig virkelighet!

Jeg skal ikke våge meg inn på teorier om hvorfor det er sånn, bare konstatere at av og til stemmer tabloidforenklingene.

Bildet er lånt fra Life in the fast lane, og er ikke helt betegnende for dagens seanse.

Stormoteoppgjør

2009-06-18T22:32:00.005+02:00

Jeg er større enn jeg burde være, og jeg vet det. I følge statistikkene er jeg slett ikke alene om det heller, og antallet som er som meg er visstnok økende. Det er skrevet mye om at motebransjen følger opp dette med stormotekolleksjoner. Her må jeg, av egen erfaring, få bemerke at det finnes et visst utvalg av klesplagg for store damer, men mote kan det neppe betegnes som.

Etter å ha kikket i utenlandske nettbutikker kan det se ut som Norge ligger flere tidsaldrer bak andre land med tanke på mote for ikke-modeller. Nå er jeg av den typen som liker å prøve klær før jeg kjøper dem. For den som har en kroppsform utenfor malen er snitt, kvalitet og passform helt sentralt for om antrekket blir vellykket eller ikke. Netthandel våger jeg meg derfor bare på når jeg skal kjøpe noe fra et merke jeg har fra før og kjenner passformen til. Her i landet går jeg rett som det er i kjedebutikker med stormotekolleksjoner og butikker spesialisert for store damer.

Begge deler er like deprimerende.
Førstnevnte er gammelmodig, har dårlige snitt, dårlig søm- og stoffkvalitet og er henvist til et trangt hjørne av butikken.
Sistnevnte har bedre kvalitet, men er fremdeles gammelmodig og i tillegg dyrt. I en del tilfeller har disse butikkene store utgaver av det som var in i vanlige størrelser året før. I en gjennomsnittlig by er det gjerne bare en eller to slike butikker, så klesutvalget blir også begrenset.

Igjen og igjen spør jeg meg selv hvorfor ikke stormoteklærne like gjerne er utstyrt med sirene og blinkende skilt både foran og bak, der det står ”Stormote”.
Igjen og igjen svarer jeg meg selv: Nanne, det er virkelig ikke nødvendig. Klærne skriker ”Stormote” helt uten audiovisuelle hjelpemidler.
En typisk stormotekolleksjon består for det første ofte av en serie enkeltplagg. Det er med andre ord ingen kolleksjon, og det er ikke gitt at en enkelt kan finne plagg som matcher hverandre.
Basisplagg, som umønstrede topper, enkle bukser, rib-poloer og andre udødelige plagg i diskrete farger og god kvalitet er i tillegg helt eller nær fraværende.
Noe en derimot finner flust av, er topper med store, runde halsringinger. Dette er sjelden flatterende på overvektige.
At tverrstriper virker forstørrende er barnelærdom for de aller fleste. Denne kunnskapen synes å ha gått stormotedesignerne hus forbi. T-skjorter, gensere og topper med tverrstriper finnes for tiden ingen andre steder enn i stormoteavdelingene. (Ok, der var jeg urettferdig: Butikker som spesialiserer seg på seilklær selger kanskje fremdeles noen tverrstripede gensere til seilbruk.)
Ingen har vel heller sett særlig små og nette ut i stormønstrede gensere i glorete farger.

For meg, som er midt i 30-årene er stormotedesignet dårlig, kjedelig og gammelmodig. Hvordan utvalget føles for jenter som er 10-15-20 år yngre enn meg tør jeg nesten ikke tenke på. Mens venninnene går rundt i smarte moteklær må mange ta til takke med noe som kan likne arvegods fra bestemoren.
Min teori: Enten er stormotedesignerne onde, eller de var de svakeste elevene på designerskolen. Hvis sistnevnte stemmer fikk de neppe jobb i den ”ordentlige” motebransjen, og ble kastet ut i stormotegning mot sin vilje.

Misforstå meg rett, det finnes hederlige unntak. Det triste er at det er nettopp det de er; unntak. Hvorfor er ikke unntakene regelen?

Vi er store, vi er mange, og vi er underernærte på kule klær. Et drømmemarked, med andre ord. Hvem kjenner først sin besøkelsestid?

Dette innlegget kunne selvsagt konkludert med at alle overvektige bør slanke seg. De fleste, meg inkludert, kan sikkert det. Men i mellomtiden har vi likevel behov for å se fine ut og føle oss vel.

Bildet er lånt fra forever21.com og viser et langt sprekere utvalg enn en finner i norske butikker. Om modellen egentlig er plus size er en annen sak...

Hardføre blomster

2009-06-15T21:11:00.007+02:00

For litt over en uke siden plantet jeg en liten potte sibirske valmuer i bedet ved inngangen. Bedet har vært sørgelig neglisjert etpar år, så etter iherdig luking ble jeg kvitt de aller fleste åkersnellene som dominerte bedet. Tanken ved å plante valmuer er enkel; i tillegg til at de er pene er de hardføre og villige blomster som sprer seg lett. Håpet er derfor at åkersnellene skal nedkjempes av sine vakre konkurrenter. I alle fall i dette bedet.

Etter at plantene ble satt i jorden har det vært nærmest sibirske tilstander hos oss. For en innlending er nordavind av en slik styrke, og over så lang tid, temmelig uvant i juni. Blomstene klarer seg, men jammen bærer de preg av dominerende vindretning den siste tiden. Mine forsøk på å fange nærbilder av blomstene i vindkulene gav heller middelmådige resultat:

Tekopp på en gråværsdag

2009-06-12T17:15:00.006+02:00

Idag er en slik dag som ikke helt har bestemt seg for om den er en sommerdag eller kanskje en høstdag. Siden det er lite å gjøre med været, får en heller gjøre det beste ut av situasjonen som den er. En pen tekopp og te fra en riktig pen teboks gjør underverker for meg. Koppen er fra samme serie som kaffekoppen etpar-tre innlegg tidligere . Teen er "Fleur de geisha" fra Les Palais des Thés, en svært vellykket gave som jeg fikk fra min kusine. Teen er ordentlig god, og boksen er jo både utrolig pen og gjenbruksnyttig. Siden det snart er tomt må jeg enten hinte om at jeg ønsker meg mer, eller jeg må ta meg en handletur selv.

Ønskeglass

2009-06-11T21:17:00.007+02:00

Jeg er glad i glass, og kunstglass spesielt. Glans og lysbrytning, farger og teksturer i glasset fascinerer meg. De siste ti-femten årene har det dukket opp en rekke dyktige, kvinnelige, norske glasskunstnere. To av mine favoritter, til tross for svært ulike uttrykk, er Cathrine Maske og Maud Gjeruldsen Bugge.

Ønskevase designet av Cathrine Maske:

Bildet er funnet på finn.no.

Og her er en ønskebolle designet av Maud Gjeruldsen Bugge for Hadeland glassverk:

Bildet er lånt fra Hadeland glassverk.

Fine, ja?

Sludderkanalen?

2009-06-11T16:50:00.004+02:00

Etter et kjapt kikk på "kvinnekanalen" FEMs sendeskjema har det gått opp for meg at det knapt går en dag uten at kanalen sender noe som omhandler overnaturlighet, livet etter døden eller alternativisme av annet slag. Det være seg serier som Ghost whisperer eller "dokumentarer" av "sjette sans"-kategorien.
Rett nok er det vel flere damer enn menn som er åpne for alternativisme, men kom igjen, FEM! Få, om noen, er gladere enn meg for at det finnes tv-kanaler uten fotball og motorsport, men hva tar dere oss egentlig for? Ikke alle damer surrer rundt som noen høner og snakker om energibaner, chakra, krystallers kraft og sjelevandring! I kveldens Studio FEM får vi heldige damer som har en egen kanal enda et eksempel på tidligere liv. Det blir uten meg som tilskuer.

Istedenfor skal jeg kose meg med noe annet som også skal berøre magi og tro/overtro, nemlig denne:

Vis meg din kaffekopp

2009-06-07T12:51:00.008+02:00

Via Huset på planen ble jeg oppmerksom på denne oppfordringen hos Fée.
Jeg har også lyst til å vise fram noen av de fine koppene mine. Den til høyre passer best til kakao med krem eller kaffelatte, så den blir ikke så ofte brukt. Jeg liker den likevel veldig godt, og har tekopp fra samme serie. Kruset til venstre fikk jeg som jobbkopp av tidligere kolleger. Snille menneskene!

Favoritting

2009-06-06T19:05:00.001+02:00

Når jeg støvsuger, rydder, tømmer dusjsluket for hår eller driver med andre aktiviteter som er av mindre lystbetont karakter hjelper det å tenke på ting som alltid begeistrer meg.

Her er noen av mine favoritting:

sittehengekøya

loppemarkeder

biblioteker

en rekke programmer på NRK radio, for eksempel Radioteatret, Språkteigen, Verdt å vite, Herreavdelingen og P.I.L.S.

lukten av nystekte boller

togreiser

at det spirer og gror i hagen

Hvorfor tenker jeg på dette idag? Jeg leter etter motivasjon for å støvsuge og vaske loftsstua, i omtrent 30 varmegrader, og gleder meg vilt til at jeg etterpå kan drikke kald saft mens jeg dingler i hengekøya og leser en god bok.

Bildet er lånt hos La Siesta

Om festing og trøtthet

2009-06-01T23:06:00.000+02:00

Da jeg var ung, fri og singel hadde jeg helt andre festvaner enn jeg har idag. Heldigvis er livsstilen forandret slik at livet som 36-åring ikke har helt samme mønster som livet som 20-åring, vil jeg si. Det er minst tre grunner til det, og alle er nevnt i første setning. Jeg var ung, eller i alle fall yngre enn idag. Jeg var fri, i alle fall på den måten at jeg hadde svært få andre forpliktelser enn å betale husleien i tide. Dessuten var jeg singel, så hjemmelivet var bare akkurat passe spennende.

Uansett, i tidlige 20-år, med studielån i lommeboka og lenge til eksamen, var det ikke uvanlig å ta seg en fest, og en fest var ikke ordentlig med mindre det lysnet av dag før det var på tide å karre seg hjem. Antall alkoholenheter var heller ikke bestandig noe å være stolt over. Dagen etter en fest ble som regel tilbrakt i sofaen, der trøtthet og generell "uttaforhet" ble tilskrevet gårsdagens inntak.

Med fast jobb, nedbetaling av det tidligere nevnte studielånet (som dessuten er blitt supplert med huslån), samboer og bikkje er livet betraktelig endret siden den gang. Festene er heldigvis blitt sjeldnere og jeg er som regel i seng i folkelig tid.
Unntatt igår/i natt.
Jeg var i seng i 4-tiden, etter et utrolig hyggelig lag. Sola skinte og det var en nydelig morgen da jeg gikk og la meg.
Festen var totalt alkoholfri.
Likevel føler jeg meg idag omtrent som jeg gjorde etter studietidens sjøslag.

Siden jeg nekter å tro at alderen innhenter meg, lanserer jeg herved en teori om at jeg tåler uhorvelige mengder alkohol. Det er sollys når en legger seg som er problemet. Jeg har googlet litt rundt uten å finne noe som motbeviser teoremet totalt, så for meg blir dette stående som en sannhet inntil det motsatte er bevist.

Turmuligheter

2009-05-23T23:22:00.002+02:00

Guidede turer i nærområdet er helt ypperlig for å få tips til nye utfluktsmål og å lære mer om natur, historie og kultur på hjemstedet. Her kan det være mye å hente både for innfødte og innflyttere.

Naturlos er et folkehelsepartnerskap, der Turistforeningen, kommuner og fylkeskommunen deltar. Naturlos

I morgen er Naturlosturen i mitt hjemområde en geologitur. Selvom jeg ikke akkurat er ukjent med temaet vurderer jeg å bli med. Mistenker at ruta går nesten gjennom hagen min, som har fine forekomster av Moelvtillitt.

Her er tillitten dekket av høstrød villvin.
Området er faktisk blitt en geologisk attraksjon, der det årlig dukker opp en busslast eller flere med studenter som sitter, står og klater i vegskjæringer og på blotninger med skrive-/tegneblokk, hammer og lupe. Ah, minner fra studietiden...
Heldigvis finnes det lokaliteter utenom hagen min.

Bloggliste

2009-05-22T20:42:00.000+02:00

Andres blogglister er alltid av interesse. Hvem følger de jeg følger?
Det er nesten litt skummelt å lage en selv. Kan jeg ha glemt noen viktige? Det er alltid rom for utvidelser.
Blogglisten min er en salig blanding av kjente og, sikkert for noen, ukjente bloggere, innen kategorier som interiør, mote, humanisme, og de som bare er veldig gode, men som vanskelig kan settes i bås. Flere forslag mottas med takk!

Sommergleder

2009-05-22T19:35:00.000+02:00

Med langhelgene i mai innser en virkelig at det er sommer og at sommerferien nærmer seg. Med sommeren kommer mulighetene for seiling på Mjøsa tilbake.

Seiling er fascinerende. En kommer seg fram helt uten motorisert hjelp (i alle fall i teorien), lytter til stillheten og slipper ikke ut annen CO2 enn den en puster ut selv. En riktig miljøvennlig og nesten meditativ måte å reise på.

I alle fall når vindforholdene tillater det. I sterk vind blir det så som så med meditasjonen, og da er man brått på actionferie istedenfor. Herover skjer ikke dette altfor ofte, heldigvis. Jeg ser fram til turer med enkle campingforhold, kjølebag, stormkjøkken, vann på kanne, og selvsagt, våtservietter til den nødvendigste hygienen.

Vi seiler ikke så fort, så Mjøsa med sine 11 mils lengde blir mer enn stor nok for overnattingsturer. Jeg gleder meg!

Retro

2009-05-21T21:36:00.001+02:00

Jeg skal ikke påberope meg å være en interiørguru, men jeg liker å finne ut av hva som fungerer og ikke. Hos oss er det en skjønn blanding av eldre og nyere ting. Gjenbruk av gamle ting er koselig, og jeg har flere "skatter" fra mine avdøde besteforeldre.

Krydderpotten er mine besteforeldres gamle pultostkopp (!), som etter nitidig og gjentatt rengjøring har fått et nytt bruksområde. Timianplanten skal etterhvert plantes i hagen, der den forhåpentligvis får leve i flere år.

Muggen er en nyanskaffelse fra Skafferiet, men retrostilen passer godt sammen med pultost-/krydderpotten. Skafferiet er forøvrig et funn for de som liker Shabby Chic-/Country Living-stil, men har godbiter for alle, inkludert utmerkede kaker og kaffe.

Når er man voksen nok til å diskutere støvsugere?

2009-05-20T19:49:00.000+02:00

Jeg leser, som nevnt i forrige innlegg, mange forskjellige blogger. I dag har jeg lest i den bloggen som topper blogglistene for tiden. Den bloggeren er omtrent halvparten så gammel som meg, og har i dag diskutert stuebord med en venninne, mens det slo dem at dette var et "voksentema".

Jeg var i omtrent samme alder som henne da slike ting slo meg også. Etter en lang og relativt bekymringsløs barn- og ungdom kommer en plutselig til et punkt der praktiske interiørting "tar" en. Da jeg var 18 sverget noen venninner og jeg på at vi aldri skulle bli så kjerring at vi diskuterte gardiner.

Du verden, så feil vi tok.

Jeg har hatt utallige samtaler med venninner (svært sjelden med mannlige venner) om ulike snedige og praktiske løsninger til hus og hjem. Gardiner har bare vært ett av temaene. Et av de minst kjerringaktige, forøvrig. Støvsugere, strykejern, trillekofferter, innredning av gjesterom og hvor uendelig smart det er å ha med seg våtservietter på reise, har alle vært samtaleemner i venninneflokken. Hver gang diskusjoner som dette kommer opp tenker jeg på det vi sverget den gangen. Deretter fniser vi litt, og sier noe a'la "Nå har vi jammen kjerringaktige diskusjonstema, gitt." hvorpå vi er skjønt enige om at "Men vi har jo ikke snev av kjerringpreg, noen av oss."

Trolig tar vi skammelig feil, der også...

Selvom jeg slett ikke føler at det er så mange år siden jeg var russ, skal jeg i alle fall love at jeg ikke skal late som om jeg er yngre enn mine 36 år. Jeg skal ikke kle meg som jentene på videregående, jeg skal ikke sminke meg som dem, og jeg skal (prøve) ikke drikke meg full på rusbrus.

Bildet er stjålet hos hasbro.

Tanker om blogging

2009-05-20T19:25:00.000+02:00

Jeg har jo ingen lesere, så forsåvidt kan jeg skrive akkurat hva jeg vil. Det kjennes ikke riktig å markedsføre seg som blogger før en har noen innlegg å vise til. Dermed bør innleggene jeg skriver likevel ha en viss form og et visst innhold. Jeg leser mange ulike blogger, både om mat, interiør, klær, politikk og folks hverdag. For at jeg skal fenges av en blogg må flere kriterier være oppfylt:

1. Bloggen må ha en viss språklig standard. Med det mener jeg ikke at ethvert ord må være feilfritt stavet og at ikke et eneste komma kan være feilplassert. God flyt, setninger med mening og velformulerte setninger er blant de mer sentrale kriteriene mine.

2. Bloggen må ha en lay out som gjør den god å lese. Den må gjerne ha illustrasjoner og bakgrunner. Avdempethet er et viktig stikkord her. Svart bakgrunn med små, mørke fonter er ikke min favoritt. Blinkende reklame er også forstyrrende.

3. Bloggen må være verdt å lese. Lesverdighet kan være så mangt, fra humoristiske historier eller opplæring innen ulike temaer til erfaringsdeling om lette eller tunge temaer og politiske ytringer. Her har vi forskjellige preferanser. Mange brenner seg på å øse av sin ordrikdom. Lange innlegg er helt greit, men lange innlegg uten et eneste avsnitt, punktum, komma eller store bokstaver er ikke så greit (se pkt 1 og 2).

Og da er det vel på tide for meg å avslutte dette innlegget.

Testmanifest

2009-05-19T19:57:00.000+02:00

De fleste nybegynnere har et testinnlegg som sitt første blogginnlegg. Jeg er intet unntak i så måte.
Hvordan bloggen min vil utvikle seg vil bare tiden vise.
Noen dager har jeg sterke meninger, andre ganger har jeg kanskje noe fint jeg vil vise fram.
Er jeg riktig stolt av meg selv en dag, så forteller jeg nok om det.
Innimellom er jeg kanskje bare glad og har et ønske om å dele det med noen.